DEBATT: Grønn eksport

Hvor er den grønne, norske eksporten?

Satsinger på nye næringer som havvind og karbonfangst og -lagring, var «nye eksporteventyr» også for ti år siden.

Hvor er den grønne, norske eksporten?
(Arkivfoto: Mari Gisvold Garathun)

Satsinger på nye næringer som havvind og karbonfangst og -lagring, var «nye eksporteventyr» også for ti år siden.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Det finnes eksempler på suksessrike vekstbedrifter, som Scatec Solar og Fred. Olsen Windcarrier, men norsk grønn næringsutvikling ligger langt bak skjema. Løsningene kan komme fra Vestlandet.

Vi mangler ikke gode teknologigründere i Norge, vi mangler skaleringskompetanse, påpekte nylig Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted. Dette er en ubehagelig sannhet for alle som tar en titt på tallene. Norge har tapt store markedsandeler av global handel de siste 20 årene. Handelsunderskuddet uten olje- og gasseksport er fordoblet til 400 milliarder kroner fra 2011 til 2019.

Nødt til å snu trenden

Sentralbanksjef Øystein Olsen har slått fast at vi nødt til å snu denne trenden. Nå har vi attpåtil fått en pandemi og et oljeprisfall. Om få år vil oljeproduksjonen igjen måtte falle markant i takt med at EU og verdens ambisiøse klimamål må nås dersom vi skal avverge klimakrisen. Eksportgapet dette fører med seg, må tettes, og grønne næringer er en svært viktig del av løsningen på denne utfordringen.

Årsakene til svak eksportvekst er sammensatte og avhengige av hverandre. Ulike næringer har ulike utfordringer. Gjennomgående peker fremvoksende næringer likevel på noen felles vekstbarrierer:

  • Manglende tilgang til kompetanse
  • Manglende marked, eller vanskelig tilgang til marked
  • Utydelige strategier for nye satsninger
  • Et fragmentert virkemiddelapparat med for svake virkemidler for finansiering, rådgivning skalering og internasjonalisering

Utslippsfrie ferger

Trenden i markedet er helt tydelig. Fremtidens vinnere er bedrifter som leverer nullutslippsløsninger, og hvis ikke Norge gjør fremskritt med å både omstille og oppskalere den enorme kompetansen vi har i for eksempel maritime næringer og oljeservicenæringen, så vil disse bedriftene komme fra land som Sverige, Danmark og Storbritannia. Land som har mer offensive eksportsatsninger enn oss.

Tirsdag forrige uke samlet vi representanter fra Vestlandets næringsliv under vår sending til årets heldigitale Zerokonferanse. Innenfor både havvind, utslippsfri skipsfart og hydrogen skjer det mye lovende i norsk næringsliv lokalisert langs den forblåste vestkysten. Utviklingen av utslippsfrie ferger er et eksempel på en næring som ekspandert kjapt, tiltrukket seg utenlandske selskaper, og snart kan bli eksportvare.

Vestlandet er klar

Ambisiøse klimakrav i offentlige anbud har gitt tydelig effekt. Næringslivet er ønsker å levere nullutslippsløsninger så fort de etterspørres. Oppstartsrisikoen er imidlertid fortsatt for høy i veldig mange prosjekter, og mange prosjekter faller mellom to stoler, nemlig Klimasats og Enova, og får ikke støtten som gjør at de kan komme ordentlig i gang.

Det burde vi gjøre noe med. Næringene må mobiliseres bredt dersom vi skal skape et marked som kan oppfostre Norges neste eksporteventyr. Ikke alle som prøver seg vil lykkes, men uten at vi gir dem sjansen, vil fellesskapet kunne bli skadelidende av manglende verdiskapning i fremtiden.

Vestlandet er klar for å levere løsningene som kan få fart på Norges omstilling, og samtidig bedre den sviktende eksportbalansen. Nå trengs det en bred oppslutning for å legge forholdene til rette.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå