I romjulen skjedde det igjen. Uværet slo ut strømmen til over 20.000 mennesker i Nordland. De fleste mobilbasestasjonene våre var uskadet, men da strømnettet sviktet, slo de over på reservestrøm og fortsatte å operere et par timer. Så gikk batteriene tomme for strøm.
Folk var uten strøm og mobildekning fra flere timer til flere dager. På det verste var rundt 11 prosent av våre basestasjoner i Nordland ute av drift.
Vi så det samme under ekstremværene «Hans» og «Amy», og vi vil se det igjen: Manglende strøm er årsaken til over 90 prosent av utfallene av basestasjoner under ekstremvær.
Vi har bygget oss inn i problemet
Tannbørster, biler og boliger – alt går nå på strøm. Den storstilte elektrifiseringen i samfunnet de siste tiårene er en ønsket, klimavennlig utvikling. Samtidig har vi blitt avhengig av et strømnett som ikke er tilpasset dagens trusselbilde.
Kraftnettet i Norge er bygget for fredstid.
For noen uker siden var jeg med på åpningen av Totalforsvarsåret 2026. Nå må vi ta et oppgjør med vårt forhold til kraftforsyningen og styrke det svakeste leddet i det norske totalforsvaret.
Regjeringen later til å være enig: Rett før jul identifiserte de kraftforsyningen, digital infrastruktur og transport som de sentrale satsingsområdene i 2026 for å gjøre Norge mer motstandsdyktig.
Vi vet hvordan vi bygger mer motstandsdyktig infrastruktur: Gode risikoanalyser. Redundante føringsveier og sikre installasjoner. Men det vil koste mer enn noen ekstra millioner i året å styrke kraftnettet.
Norge bruker milliarder på fregatter, ubåter og stridsvogner. Vi blir fortalt at det er en forsikring for å kunne bevare et fritt og fredelig land. En del av denne forsikringspremien må også gå til å styrke kraftnettet, slik Natos nye 5-prosentmål legger opp til.
Næringslivets ansvar
På NHO-konferansen tidligere i år sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at næringslivet fremover blir enda viktigere for styrke beredskapen vår.
Oliver Berdal, som er sjef for Sjøforsvaret, understreket at mye av nøkkelen til et mer robust Norge ligger hos næringslivet, ikke Forsvaret: Motstandsdyktigheten vår bestemmes av forsyningssikkerheten og evnen til å vedlikeholde og reparere, sa han.
Og ja, næringslivet må bidra.
Norske mobiloperatører har bygd batteridrevet reservestrøm på sine basestasjoner som vil holde dem oppe inntil fire timer dersom strømnettet faller ut. Gjennom forsterket ekom har myndighetene sørget for at om lag 100 norske kommuner har fått basestasjoner som kan gå 72 timer for egen maskin ved strømbrudd. Fram til 2030 vil 100 flere kommuner få det samme. Videre har vi utviklet mobile basestasjoner som kan skape dekning hvor som helst, og som blant annet Norsk Folkehjelp og Forsvaret benytter.
Batteri ingen løsning
Alt dette er vel og bra, men det er ingen endelig løsning. Under uværet i romjulen var mange uten strøm og mobildekning i flere dager.
Når over ni av ti tilfeller av mobilnettutfall skyldes strømbrudd, er ikke løsningen å bygge ut 72 timers batteri eller dieselaggregat på hver av landets nærmere 20.000 mobilbasestasjoner for å øke robusthet og motstandsdyktighet. Det regnestykket vil ingen kunne forsvare overfor forbrukerne.
.png){kind=logo}
Vi må unngå å få tunnelsyn og evne å tenke samfunnsøkonomisk: Store deler av samfunnet avhenger av strøm, ikke bare mobilnettet. Vi får dermed mer totalforsvar ut av hver krone vi bruker på et mer robust kraftnett, fremfor å kjøpe inn svære batterier til mobilnettet.
Kontrasten fra Ukraina
Myndighetene har advart oss: Det er alvor nå. Det er krig i Europa.
Russerne angriper ukrainsk infrastruktur daglig, særlig nå i de kalde vintermånedene. Ukrainere risikerer livet for å reparere transformatorer og transmisjonskabler.
Selv om livet kan virke trygt nå, må vi forberede samfunnet på det vi håper aldri skjer. La oss prioritere kraftforsyningen ikke bare i 2026, men i mange år framover. Vi er alle avhengige av den.
For hvordan skal kraftnettet kunne motstå droneangrep og sabotasjeaksjoner, når det ikke engang tåler stormfulle vinterdager?
Mener Norge ikke er klar for hybridangrep
