Iter er basert på tokamak-prinsippet, hvor kjerner av deuterium og tritium fusjonerer i et vakuum-kammer til heliumkjerner og frie nøytroner under utslipp av energi – holdt på plass av et kraftig magnetfelt dannet med superledende spoler.
Iter er basert på tokamak-prinsippet, hvor kjerner av deuterium og tritium fusjonerer i et vakuum-kammer til heliumkjerner og frie nøytroner under utslipp av energi – holdt på plass av et kraftig magnetfelt dannet med superledende spoler.

Fusjonsreaktoren Iter

Hvis fusjonsreaktoren Iter skal levere sitt første plasma i 2025, et det ikke rom for uforutsette utgifter og hendelser

Både EU og USA mener at det bør legges inn en margin på 24 måneder.

  • Industri

Etter mange problemer med budsjettoverskridelser og utsettelser, er byggingen av den internasjonale fusjonsreaktoren Iter i det sørlige Frankrike kommet seg noenlunde på skinnene.

Men det finnes verken rom for uforutsette forsinkelser eller penger til de uventede ekstrakostnadene som kan gjøre det umulig at Iter i desember 2025 kan levere det første plasmaet med hydrogen, og ti år senere være oppgradert til å kunne foreta fusjonseksperimenter med hydrogenisotopene deuterium og tritium.

Det er disse deuterium-tritium-eksperimentene som vil være den egentlige testen på hvorvidt fusjonsenergi basert på magnetisk inneslutning av et flere hundre millioner grader varmt plasma – i henhold til det såkalte tokamak-prinsippet – kan videreutvikles til et reelt fusjonskraftverk en gang etter 2050.

Dette går fram av EU-kommisjonens siste status for Iter-prosjektet med tittelen EUs bidrag til en reform av Iter-projektet, som er sendt til Europa-Parlamentet og Rådet\-Rådet, samt ytterligere supplerende materiale i en bakgrunnsrapport.

Europa har styringen

Foreløpig har EU bare satt av penger til byggingen av Iter til og med 2020. Nå skal det snart gjøres en beslutning om finansieringen i perioden fram til 2035.

«Nå er tiden inne for at Iter-medlemmene iverksetter sine interne prosedyrer for godkjennelse av budsjettmessige krav,» skriver EU-kommisjonen og legger til:

«Våre internasjonale partnere i Iter forventer at Europa, som vert for Iter, fortsetter med å være den drivende kraften i arbeidet for å holde prosjektet på rett kurs».

I tillegg til EU er de øvrige partnerne India, Japan, Kina, Sør-Korea, Russland og USA.

Ikke minst i USA har det blitt uttrykt stor bekymring over Iter og den dårlige styringen som prosjektet tidligere har vært utsatt for. Den skyldes blant annet en svært komplisert organisasjon, hvor de ulike partnerne tidligere har hatt en svært stor grad av selvstyring, noe som har gått på bekostning av den sentrale organisasjonen.

«Hvis jeg kunne få tak i den personen som har foreslått den nåværende organisasjonen, ville jeg kvele ham,» sa daværende Director of Science, William Brinkman, i det amerikanske energidirektoratet i 2010.

Dette forholdet er det til en viss grad rettet opp i nå – uten at Brinkman måtte bruke så drastiske tiltak.

Kulturforskjeller gjør det vrient

De tidligere problemene kan blant annet forklares med store kulturforskjellene når det dreier seg om prosjektledelse, skriver EU-kommisjonen i statusrapporten.

I Europa og USA har man suksess-orientert planlegging, der man aksepterer visse risikoer som beregnes for å gi en tidsplan som kan overholdes med en viss nærmere beregnet sannsynlighet. I Asia utarbeider man tidsplaner som man er nesten 100 prosent sikre på å kunne overholde.

Det samme forhold har den nåværende dekanen ved Syddansk Universitet, Henrik Bindslev, tidligere gitt uttrykk for til danske Ingeniøren da han ledet organisasjonen som står for de europeiske leveransene til Iter.

Flere deler av planen er nå endret, og som et enkelt eksempel kan det nevnes at Europa i henhold til den opprinnelige planen skulle levere syv av de ni sektorene i reaktorkammeret, der plasmaet holdes innelukket, og Sør-Korea de to andre.

På grunn av tekniske problemer hos de europeiske leverandørene, er det nå besluttet at Europa bare skal levere fem og Sør-Korea de fire andre.

Tidsplan og økonomi kan fort bli overskredet

Når tidsplanen planlegger det første plasmaet i Iter til desember 2025, er det snakk om det absolutt tidligste tidspunktet, og det forutsetter at alle risikoer kan ordnes uten tidsforsinkelser.

Department of Energy i USA vurderte i januar i år at det burde være regnet inn 24 måneder for uforutsette forsinkelser. EU-kommisjonen skriver nå at en slik margin vil være passende. Så kanskje 2026 eller 2027 vil være et mer sannsynlig mål.

Det europeiske bidraget til byggingen av Iter fram til 2020 er på 6,6 milliarder euro (i 2008-priser, som er den enheten som brukes i budsjettet). Det ser ut til å holde, så det mangler ikke penger her og nå.

Det europeiske bidraget i perioden 2021-2035 er på ytterligere 7,2 milliarder euro i 2008 priser – i dagens priser er det 10,4 milliarder euro eller over 98 milliarder kroner. Bare i perioden 2021 til 2025, med det første plasmaet, er det behov for 3,9 milliarder euro (2008-priser).

Margin i budsjettet på 10-20 prosent

Statusrapporten bemerker at akkurat slik som at tidsplanen bør ha en margin på 24 måneder, vil det også med bakgrunn i erfaringene fra andre store prosjekter være passende med en margin i budsjettet på 10-20 prosent.

Iter-prosjektet er dyrt – og kanskje også unødvendig dyrt på grunn av den kompliserte organisasjonen.

Men rapporten gjør også oppmerksom på at det store beløpet må sees i sammenheng med at det vil koste omkring 200 milliarder euro i året de neste 10 årene å omstille energiforsyningen i Europa.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Ing.dk

Nyhet! 50% mer innhold i TU Ekstra til lavere pris!

Få 700,- i rabatt

Bestill innen 1. september

Kommentarer (52)

Kommentarer (52)