Kostbart: – Å sikre infrastruktur mot flom og ødeleggelser på grunn av klimaendringer, vil koste like mye som et statsbudsjett. Men det er billig sammenliknet med hva ødeleggelsene vil koste, sier Nina Jensen.
Kostbart: – Å sikre infrastruktur mot flom og ødeleggelser på grunn av klimaendringer, vil koste like mye som et statsbudsjett. Men det er billig sammenliknet med hva ødeleggelsene vil koste, sier Nina Jensen. (Morten Brakestad)

NINA JENSEN

Hun sa ja til å jobbe for Røkke. Men slutter på dagen hvis oljeselskapet hans går inn i Lofoten og Vesterålen

Nina Jensen skal lede Kjell Inge Røkkes nye gigantprosjekt.

Nina Jensen er svanger på flere måter. I slutten av mars skal hun føde sitt første barn, en gutt. Fra nyttår er det slutt på jobben som generalsekretær i WWF, Verdens naturfond. Da går hun over i sin nye stilling som daglig leder for Kjell Inge Røkkes nye gigantprosjekt. Han skal bygge verdens største og mest avanserte forsknings- og ekspedisjonsskip. Det kommer til å koste et par milliarder.

– Tar du permisjon når barnet kommer?

– Jeg må vel ta litt fri, men jeg kommer nok til å jobbe en del med dette prosjektet uansett.

Etter et år med nærmest daglige samtaler lot Nina Jensen seg til slutt overtale av Røkke. Hun overtok det hun kaller ”verdens beste jobb” etter Rasmus Hansson for fem år siden. Da hadde hun allerede jobbet ti år i WWF.

– Jeg hadde bare møtt Røkke en gang tidligere før dette prosjektet kom opp. Vi har samarbeidet både med Aker Seafoods og Aker Biomarine for å få disse selskapene miljøsertifisert. Både forvaltningen og forskningen i dagens krillfiske har en høy standard.

Det 181 meter lange skipet er utviklet av Vard Design med detaljkontroll av Røkke selv. På nyåret starter byggingen av skroget ved Vards verft i Romania, mens verftet i Brattvåg skal stå for utrustningen. Målet er å få skipet ut på sitt første tokt i 2020.

Ifølge Jensen har praktisk talt alle universiteter og institusjoner som driver med maritim forskning fått komme med innspill om hvilket behov for avansert teknologi som skipet bør utstyres med.

Norsk teknologi 

– Vi skal ha et mannskap på 30 og plass til 60 forskere. Vi skal være veldig løsnings- og resultatorientert. Dette skal bli et flytende utstillingsvindu for norsk teknologi med laboratorier, plass til ROV og AUV. Prosjektene skal styres av en uavhengig forskningskomite med 8-10 personer, forteller Jensen.

Hennes visjon er at dette skipet skal åpne for en helt ny form for kreativitet og kommunikasjon når det gjelder forskning.

– Ja, her skal det være plass til artister og kunstnere. Vi vil invitere Discovery, BBC, NRK og andre til å streame live fra arbeidet ombord og gjerne hva vi driver med på flere tusen meters dyp. Vi vil invitere politikere og beslutningstakere til toppmøter ombord. De skal få se hvordan alt marint liv nå er truet av plastsøppel og forurensning. Innen 2050 risikerer vi at korallrevene vil være historie. Det ville være like dramatisk som at regnskogen ble borte. 25 prosent av alt marint liv er avhengig av korallrevene.

– Var det bildet av hvalen på Sotra med magen full av plast som fikk fart på debatten om forsøplingen av havet?

Dyrenes venn: – 60 prosent av alt dyreliv er i ferd med å gå tapt. Dette er arter som er truet av utryddelse på grunn av klimaendringer, sier Nina Jensen.
Dyrenes venn: – 60 prosent av alt dyreliv er i ferd med å gå tapt. Dette er arter som er truet av utryddelse på grunn av klimaendringer, sier Nina Jensen. Bilde: Morten Brakestad

– Ja, det var viktig. Da bildene spredte seg over hele verden, fikk folk se hvor ekstremt ille dette er. Det er helt avsindig jævlig å se hvor mye søppel som ligger i havet. Og det verste er at 70 prosent av søppelet ligger langt nede i vannmassene eller på bunnen.

Jensen og Røkke har allerede bestemt at forskningsskipets første store prosjekt skal handle om tiltak mot plastforurensningen. Skipet skal ha et stort forbrenningsanlegg for spesialavfall ombord med kapasitet på fire-fem tonn i døgnet.

– Men vi klarer ikke dette alene og ønsker å jobbe fram løsninger som kan fungere globalt. Det kan dreie seg om autonome farkoster eller at store skip må utstyres med et filter for å samle opp søppel.

– Burde ikke også ”Rev” vært et helelektrisk fartøy?

– Jo, men foreløpig må det være dieselelektrisk fordi vi skal ligge ute i opp til 120 døgn, også i polare strøk, uten forsyninger. Men vi har en stor batteripakke og mange solceller for å bruke mest mulig fornybar energi.

Lekte i fjæra 

Når du snakker med Nina Jensen, skjønner du fort at hun er målrettet. Det har hun nok etter sin mor, Monica Kjelsberg(78), som for 25 år siden var så fattig at hun holdt på å miste hus og hjem, men som skapte sin egen arbeidsplass med vask og stryk av tøy.

– Jeg ringte til Rasmus Hansson før jeg skulle begynne å studere for å spørre om råd om hvilke fag jeg burde ta for å få jobb i WWF. Jeg ville jobbe i en global og slagkraftig organisasjon. Jeg ringte også til administrasjonssjefen for å spørre om å få jobbe som frivillig. Du får komme innom så kan vi snakke om det, svarte hun. Jeg står allerede utenfor kontoret ditt, sa jeg. Og jeg fikk min første ansettelse den dagen jeg leverte inn masteroppgaven i marin biologi for 15 år siden. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men har aldri angret.

Nina Jensen

Stilling: Avtroppende generalsekretær i World Wildlife Fund Norge. Fra nyttår er hun CEO i driftsselskapet for Røkke-finansierte REV(Research expedition vessel).

Født: 22. November 1975.

Familie: Samboer med Nicolai. Venter barn sammen i mars.

Bor: Nettopp flyttet etter mange år i en ettroms-leilighet i Oslo sentrum til treroms-leilighet på Fornebu.

Et annet eksempel: Før Jensen begynte å studere, var hun innom reklamebransjen. Der begynte hun med å pakke vareprøver, avanserte til prosjektleder og konsulent i løpet av kort tid.

– Jeg lærte å selge et produkt. I WWF er budskapet vårt produkt. Vi er nødt til å få fram budskapet vårt om vi skal få innflytelse.

Kanskje ikke så rart at Nina Jensen ble naturens forsvarer. Hun var selv et naturbarn. Mot alle odds. Hun er nemlig oppvokst midt i Majorstukrysset – i et av rommene der det nå er en McDonalds-restaurant.

– All støyen gjorde at vi i helger og sommerferier reiste ut til mammas barndomshjem ved Ulvøya i Oslofjorden. Det ble et fantastisk fristed. Jeg var så fascinert av alt liv i strandkanten, enten det var maur eller gresstrå. Denne gleden tror jeg bor i alle mennesker, vi har bare så lett for å glemme det oppi all den menneskelige galskapen med stress og status.

Jeg er med på dette fordi livet i havet trenger en gigantisk redningspakke.

Et av de store initiativene som Nina Jensen iverksatte da hun overtok etter Rasmus Hansson var aksjon ”Ren kyst”. Bare seks måneder senere kom oljelekkasjen med nær 20 000 liter tungolje fra forskipet ”Server” utenfor Fedje.

– Vi mobiliserte frivillige og klarte å samle opp tilsammen ca. 200 tonn tungolje. Da fikk vi se hvor ekstremt jævlig tungoljen virker på det biologiske mangfoldet.

Det store paradokset er at hun av alle – som er motstander av leting etter ny olje - takker ja til å samarbeide tett med mannen som er hovedeier i Norges tredje største oljeselskap, Aker BP.

Ingen pynterose 

– Blir du Røkkes miljøalibi?

– Nei. Jeg har miljøkampen innprentet i ryggraden og er ikke redd for det. Jeg takket jo nei til å jobbe for ham i mange måneder før jeg sa ja. Jeg forventer også at dere i mediene holder oss i ørene og sjekker om vi leverer på resultater for miljøet. Jeg kan love at jeg ikke skal bli en grønn pynterose i denne jobben,

– Vil du bruke din nye rolle også i kampen for å verne Lofoten, Vesterålen og Senja?

– Ja. Jeg har utfordret både Røkke og ledelsen i Aker på mitt standpunkt om at dette området må vernes. Jeg har gjort det helt klart at jeg slutter på dagen om Aker går inn i Lofoten og Vesterålen. Jeg skal heller ikke jobbe for Aker, forskningsprosjektet er hans private initiativ. Jeg er med på dette fordi livet i havet trenger en gigantisk redningspakke.

– Hva med Barentshavet?

– Fra et klimaperspektiv gjelder mitt standpunkt også Barentshavet. Jeg tror ikke industrien vil være lønnsom om du ser 15 år fram i tid. Vi lager nå i samarbeid med Norsk Klimastiftelse en analyse av utbyggingene på Aasta Hansteen, Goliat og Johan Sverdrup basert på lønnsomhet. Det er faktisk ikke gitt at fremtiden for Sverdrup ser veldig lys ut med et ytterligere fall i oljeprisen. Oljeselskapene bør være ærlige og si at lønnsomhet i nye utbygginger krever kutt i antall arbeidsplasser. Og oljeskattesystemet mener jeg har gått ut på dato.

Refser søsteren

Nina Jensen er opptatt av å utnytte sosiale medier og er blant våre mest ivrige på Twitter der hun har over 16 000 følgere. 31. august skrev hun følgende melding: ”Konsekvensene er på bordet @erna_solberg. Du bare velger å ignorere dem. De siste 4 år viser at regjeringen systematisk lar naturhensyn vike”.

– Dette er jo også en knallhard kritikk av din egen søster, finansministeren.

– Ja, men det er jo helt sant at norsk natur har lidd under denne regjeringen. Og jeg unnlater ikke å komme med kritikk selv om min søster sitter i regjeringen. Vi har ulike interesser og snakker ikke så mye om politikk når vi møtes til søndagsmiddager. Men jeg skal ikke si at dette alltid er enkelt. Noen ganger toner jeg ned synspunktene mine bare fordi hun er min søster, men det hender også at vi fyrer av noen kraftsalver begge to. Da renses lufta og så er vi ferdige med det.

Familie: Sammen med pappa Tore, søsknene Siv og Tom, og deres første hund Cherie en gang i 1984 eller 85.
Familie: Sammen med pappa Tore, søsknene Siv og Tom, og deres første hund Cherie en gang i 1984 eller 85. Bilde: Privat

Nina Jensen har jobbet bevisst med en strategi for å gjøre Verdens naturfond til en viktig samarbeidspartner for flere av Norges største bedrifter. Hun har ingen tradisjonell bakgrunn som miljøaktivist siden hun gikk rett i jobb etter master i marin biologi.

– Vi får veldig mange henvendelser fra selskaper som vil samarbeide, men vi bruker lang tid, gjerne et til to år, før vi bestemmer oss for et samarbeid. WWF bruker gjerne eksterne eksperter til å lage en såkalt due diligence av det selskapet vi vurderer å samarbeide med. Samtidig opererer vi også med en svarteliste over selskaper vi ikke vil ha noe med å gjøre, for eksempel selskaper innen olje og gass, sier Jensen.

Et selskap som WWF har samarbeidet nært med i ti år er Marine Harvest. I denne avtalen ligger det at verdens største selskap for lakseoppdrett sponser WWF med et pengebeløp, men også at Jensen og hennes fagpersoner følger opp selskapet tett med krav til miljø og bærekraft.

– Det letteste er ofte å protestere mot en virksomhet. For WWF er det viktigere å være en kritisk venn, en faglig sparringpartner. Bekjempelsen av lakselus koster næringen over fem milliarder i året, men Marine Harvest har forpliktet seg til å få miljøsertifisert alle sine anlegg innen 2020.

– Er denne sertifiseringen utarbeidet av dere?

– Den ble initiert av oss, men ble ferdigstilt i 2010 etter seks års forberedelser. Standardene administreres av Aquaculture Stewardship Council som er en nonprofit uavhengig organisasjon. Selve sertifiseringen kan foretas av f.eks. DNV GL. Når det er sagt, skal vi ikke legge skjul på at oppdrettsnæringen fortsatt har store uløste miljøproblemer.

Ulvens forkjemper

På Nina Jensens kontor henger en gigantisk tiger over ryggen hennes. På møtebordet står en pandabjørn.

Det var slik det begynte også – som medlem av Pandaklubben – mens hun lekte i fjæra. Verdens ville dyr er hennes store kampsak ved siden av klimakrisen.

– Er det ikke viktigere å kjempe for et renere hav enn livet til noen få ulv?

Dykkeglad: - Jeg vil alltid dykke i feriene. Her fra en jentetur til Korsika for mange år siden.
Dykkeglad: - Jeg vil alltid dykke i feriene. Her fra en jentetur til Korsika for mange år siden. Bilde: Privat

– Nei, ulven er en viktig symbolsak. Ulven er vaktmesteren over hele naturmangfoldet. Nå har økosystemet kommet helt i ubalanse. Den sterke økningen i elg- og hjortevilt viser at noe er feil. Hadde vi hatt 300 ulv i stedet for 60 i grensetraktene, hadde de ikke gått løs på sau, men på elg og hjort. Husk at det er streifdyrene som er det store problemet. Dette er svenske innvandrere. Jeg har større forståelse for hvordan saueeierne opplever konflikten enn rike godseiere og elgjegere. Det er disse som truer meg på livet.

– Er ulv viktigere enn sau for deg?

– Vi kan ikke sitte stille å se på at ulven blir utryddet. Når det ligger tonnevis med sauekjøtt på lager mens det utbetales enorme summer i erstatninger for tap av sau, er det noe hårreisende galt med hele forvaltningssystemet. Vi må forholde oss til at vi trenger rovdyrene. Jeg synes også det er fælt å se i hjelrevne sauer, men hvorfor blir vi ikke like opprørt når spekkhoggere river i stykker sel? Over 90 prosent av sauen dør tross alt på grunn av andre årsaker enn ulvedrap.

WWF forbereder rettssak mot regjeringen for å stoppe nye uttak ved å vise til brudd på naturmangfoldsloven.

Operahuset, Bjørvika: Vi skal ta bilder av Nina Jensen ut mot sjøen. Hun ser ting vi andre ikke ser, en papirbit der, en plastdings der. Plukker søppel. Hun forteller om noe hun har lyst til å gjøre selv om samboeren fraråder henne siden hun er gravid.

– Jeg skal opp til Nord-Norge om en måneds tid. Da vil jeg gjøre et forsøk på å svømme med spekkhoggere igjen. Jeg har gjort det en gang og den følelsen...helt fantastisk.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)