Høyhus kjøles med varmt vann

Høyhuset «K8», i Knud Holms gate 8, rager 16 etasjer over bakken like ved jernbanestasjonen i Stavanger. Fasaden får en glassandel på 64 prosent. Selv med «Closed cavity» solskjerming (solskjerming inni to-lagsvinduene) mot sør og vest blir det varmt når sola skinner.

– Vinduene gir godt med dagslys, men krever også mye kjøling. Vi skal bruke Lyse Neos fjernvarmeanlegg til kjøling av K8, sier Andreas Poulsson, daglig leder hos utbygger Base Property.

Billigere

Da høyhuset fortsatt kun eksisterte på tegnebrettet, var det ikke aktuelt å koble det til Lyse Neos fjernvarmeanlegg. Det fantes ikke tilkoblingsmuligheter. Opprinnelig plan var derfor å bore energibrønner og hente opp varme fra grunnen.

– Da Lyse Neo kontaktet oss og fortalte at de skulle utvide fjernvarmenettet forbi oss, valgte vi å koble oss til. Det er enklere å kjøpe varmtvann fra dem enn å produsere det selv, sier Poulsson.

De første leietakerne flytter inn til jul, mens de siste skal være på plass i løpet av vinteren 2024. Det er før fjernvarmerørene er på plass. Derfor får man en midlertidig løsning der K8 kobles til Atlantic hotell like over gata. De tilbyr «nærvarme» i form av vann varmet opp med gass. Når Lyse Neos fjernvarmenett er klart, kan hotellet velge om de vil koble seg til fjernvarmen.

Absorpsjonskjøling

Vannet som sirkulerer i Lyse Neos fjernvarmeanlegg, varmes opp med søppelforbrenning på Forus.

– K8 skal kjøles med fjernvarme om sommeren. Det skjer med en absorpsjonskjøler som opererer uten kuldemedier. I kjøleren sirkulerer saltlake som dusjes over fordamper og kondensator. Prosessene er tilsvarende det som skjer når du setter en brusflaske med en fuktig klut ut i sola. Fordampningen av vann medfører at temperaturen i flaska synker, sier Oddbjørn Wornæs i Stafr, byggherreombud for prosjektet.

Selv om dette er et pilotprosjekt, mener Wornæs det er er en bedre løsning enn alternativene.

Både varme og kulde skal fordeles rundt i høyhuset ved hjelp av vannbåren varme/kjøling.

– Vi har varmeprofiler med lavkonvektorvarme i himling og i varmebatterier i ventilasjon. Prosesskjøling og ventilasjonskjøling leveres fra absorpsjonskjøleren om sommeren. Om vinteren, når det kun er prosesskjølebehov, leveres denne som frikjøling vekslet fra uteluft, sier Wornæs.

Han beregner årsforbruket på fjernvarme til 200.000 kWh oppvarming og 40.000 kWh varmedrevet kjøling. I tillegg kommer 150.000 kWh til varmt tappevann.

Pilotprosjekt

Forus Energigjenvinning på Forus, som eies av Lyse og IVAR (Interkommunalt selskap for vann, avløp og renovasjon på Nord-Jæren), har brent søppel siden 2002. Ved full kapasitet produserer det 265 GWh per år. Cirka 45 GWh går til strøm, mens cirka 220 GWh er tilgjengelig til fjernvarme.

– Av dette bruker vi 140 GWh til fjernvarme, sier Rune Jelsa, forretningsutvikler for Lyse Neo.

Det betyr at det fortsatt er nok søppel til at flere kan koble seg på fjernvarmeanlegget. Men selv om mengden søppel er noenlunde konstant, avhenger behovet for fjernvarme av utetemperaturen. Behovet er størst om vinteren og lavest om sommeren. Per i dag avgis overskuddsvarmen til luft via tørrkjølere.

– På en fin sommerdag, med lite varmebehov, går cirka 9 MW til tørrkjølere, sier Jelsa.

Derfor er Lyse Neo positive til alternativ bruk av varmtvannet.

– Dette er et pilotprosjekt for oss. Absorpsjonskjøling til K8 vil øke utnyttelsen fra avfallsforbrenningen. Det kan være en løsning der vi ikke kan tilby frikjøling eller andre kollektive kjøleløsninger, sier Jelsa.

Utbygging

Per i dag går Lyse Neos fjernvarmenett fra like sør for Sandnes sentrum, nordover langs vestsiden av Gandsfjorden og opp til Urban sjøfront øst for Stavanger sentrum. Nå bygges nettet videre ut fra Paradis, like sør for Stavanger sentrum, forbi K8 og videre ut til Bjergsted i nord.

– Vi bygger både fra Bjergsted, der det allerede er en lokal energisentral, og fra Paradis. Jeg regner med vi er helt ferdige i 2026, men K8 skal kunne kobles til fjernvarmeanlegget i løpet av 2025, forteller Ketil Aarsand, leder for kunde og ettermarked i Lyse Neo.

Per i dag er 381 næringskunder (inkludert cirka 130 boligselskaper) koblet til Lyse Neos fjernvarmeanlegg. Det samme gjelder 1348 privatkunder i eneboliger og rekkehus. Hvis behovet for fjernvarme blir større enn det søppelforbrenningen kan skaffe, for eksempel på kalde vinterdager, har Lyse Neo gasskjeler i beredskap til å ta topplastene. Slike gasskjeler finnes på selve søppelforbrenningsanlegget, samt på Forus Nord varmesentral.

– Vi brenner biogass fra IVAR sine anlegg på Mekjarvik og Grødaland for å ta unna topplastene, sier Jelsa.

Trangt

K8 har møtt problemer i prosessen fra plantegning til snart innflyttingsklart høyhus. Det inkluderer klager fra naboer som er misfornøyde med å miste utsikten og forsinkelser med leveranser på grunn av korona, krig og et konteinerskip på tverke i Suez-kanalen. Likevel er Poulsson godt fornøyd med framdriften.

– Vi er kun 1,5 måned forsinket for en byggetid på 28 måneder, sier han.

Den trange tomta, midt inne i et bysentrum, var en stor utfordring i seg selv.

– Det var en ekstremt trang tomt. Logistikken ga mange utfordringer siden det ikke fantes lagringsplass, sier Wornæs.

Bunnplata ligger 15 meter under bakkeplan. For å sprenge seg ned dit, måtte man være svært forsiktig.

– Vi måtte ta hensyn til naboer, til en jernbanetunnel og to parkeringskjellere, sier Even Frøland, prosjektleder i Skanska.

For å være sikre på at sprengningene ikke forårsaket skader hos naboene, ble det satt ut 13 rystelsesmålere.

Nå rager bygget 16 etasjer over bakken. Misjonskirka, som opprinnelig eide tomta, har fått lokaler i en av de tre underetasjene. Utenom søndager kan disse lokalene brukes til konferanser for 350 personer, eventuelt 160 til bankett. De resterende etasjene fylles med 600 arbeidsplasser. Blant leietakerne er DNB, Helse Vest og Deloitte.

1. etasje får kafé på gateplan. Men prikken over i-en for byens befolkning blir nok grillrestauranten i 16. etasje, med skybar, utendørs balkong og panoramautsikt over Stavanger sentrum og Ryfylke.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2023