– Dette er helt vilt, jeg har aldri sett noe lignende, sier Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea. Hun peker på koronapandemien som en sentral årsak til priskollapsen, den har ført til en solid svikt i etterspørselen.
– Det er ingen som vil ha oljen, sier hun. Like før klokka 21 norsk tid mandag kostet det opp mot 40 dollar fatet for produsenter å kvitte seg med olje.
Prisen på olje av typen West Texas Intermediate (WTI) er den laveste siden 1983, da denne kontraktstypen debuterte, skriver Financial Times.
– Dette øyeblikket er selvsagt historisk, og en bedre illustrasjon av den prismessige utopien markedet har vært i siden mars, kunne vi ikke ha fått. Da begynte problemet med overforsyning å tre klart fram, men markedet fortsatte som om ingenting var hendt. Siden den gang har meglerne sendt prisen opp og ned basert på spekulasjoner, håp, Twitter-meldinger og ønsketenkning. Men nå synker virkeligheten inn, sier analytiker Louise Dickson i det norske analyseselskapet Rystad Energy.
Miljøorganisasjoner: EU trenger ikke mer norsk gass
Cushing snart full
Ifølge Financial Times har etterspørselen falt med så mye som en tredel på grunn av pandemien.
Siden salget går tråere, blir mye olje i stedet plassert i store lagre rundt om i verden. Årsaken til priskollapsen mandag er at flere oljelagre i USA er i ferd med å fylles opp, blant dem det viktige lageret Cushing i delstaten Oklahoma.
– Bekymringen øker for at lagre i USA vil gå tomme for kapasitet, heter det i en analyse fra den australske banken ANZ.
Nordsjøolje faller mindre
Siden kapasitetsproblemet er størst ved de amerikanske lagrene, er ikke prisen på nordsjøolje like sterkt berørt.
Dette fører til at prisforskjellen mellom nordsjøolje og amerikansk lettolje er blitt mye større enn normalt. Også WTI-olje for levering i juni har falt mindre enn tilsvarende olje for levering i mai.
Men selv om nordsjøoljen ikke er like hardt rammet av lagringsproblemet, synker prisen også på denne oljetypen. Nordsjøolje av Brent-kvalitet hadde falt rundt 8 prosent til 25,6 dollar fatet mandag kveld, viser Bloombergs oversikt.
Samtidig falt hovedindeksen på Oslo Børs rundt 1 prosent.
Voldsomt fall
Så sent som i januar kostet amerikansk lettolje over 60 dollar fatet.
I mellomtiden har ekstreme tiltak mot koronapandemien i en rekke land fått store deler av økonomien til å stanse opp. Ikke minst påvirkes behovet for olje av at store deler av flytrafikken er stanset.
– Verden bruker mindre og mindre olje, og produsentene merker nå hvordan det påvirker prisene, sier Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy.
Han legger til at produksjonen mange steder fortsetter som før, og at oljelagrene fylles opp dag for dag.
Oljeavtale
I forrige måned ble oljeprisfallet forsterket av at Saudi-Arabia og Russland ikke ble enige om forlengelse av en avtale om produksjonskutt.
Opec-landene, Russland og andre oljeproduserende land ble til slutt enige om en ny avtale for halvannen uke siden. Men det ventes ikke at den blir effektiv nok til å motvirke effekten av koronakrisen.
– Det har ikke tatt markedet lang tid å skjønne at Opec pluss-avtalen i sin nåværende form ikke vil være nok til å skape balanse i oljemarkedet, sier Stephen Innes fra selskapet AxiCorp.
Salget av de dyreste hyttene skyter i været
