Herfra skal Lundins Edvard Grieg og Det norskes Ivar Aasen få sin kraft fra land fra. (Bilde: Lundin)

EDVARD GRIEG

Herfra kan Grieg og Aasen få sin kraft fra land

Men det er fortsatt usikkert hvilken varmeløsning Lundin velger.

Når Edvard Grieg-plattformen kommer i drift fra og med neste år, kommer kraftløsningen til å bestå av to gassturbiner – en løsning Lundin fikk godkjent i sin plan for utbygging og drift (PUD).

Samtidig forpliktet Lundin seg til å klargjøre plattformen for kraft fra land, dersom det skulle komme en områdeelektrifisering på plass.

Må skille olje og vann

Men mot slutten av fjoråret begynte det å sive misnøye til overflaten hos Oljedirektoratet (OD). Årsaken var Lundins Edvard Grieg-design.

Som Teknisk Ukeblad skrev om i desember, mente OD at Lundin og partnerskapet i Edvard Grieg hadde satt myndighetene «i en vanskelig situasjon», blant annet ved at selskapene ikke hadde informert om flere forhold ved designet av plattformen.

Hovedproblemstillingen kokte da ned til at Grieg har et varmebehov som har vært planlagt dekket med gassturbiner.

Lundin har argumentert med at kraft og varme ikke nødvendigvis er samme sak, og at det derfor ville være i henhold til PUD å la den ene gassturbinen rulle og gå for å få dekket varmebehovet.

Selskapet har hele tiden holdt fast på at de har holdt seg til myndighetskravene, og at de har designet Grieg til å kunne ta i mot kraft fra land.

– Det vi sier er at alt strømbehovet vil dekkes fra land. Så kan vi, hvis vi vil, kjøre den ene turbinen bittelitt, for å få varme til prosessen med å skille olje og vann, sa Sanness til Teknisk Ukeblad i desember.

Les også: Sverdrup fase to kan ikke produsere olje før Grieg, Aasen og Krog har kraft fra land

– Designet og installert

Nå har Lundin på forespørsel fra Teknisk Ukeblad, sendt et bilde fra det høyspente bryteranlegget som er en del av det integrerte fordelingssystemet på Edvard Grieg.

Herfra skal både Edvard Grieg og Ivar Aasen få sin kraft fra land.

– Dette er designet inn og installert på innretningen allerede, opplyser Lundin til Teknisk Ukeblad.

I forrige uke ble det kjent at Stortingets energi- og miljøkomite samlet går sammen om å kreve at oljeselskapene får på plass en kraft fra land-løsning på hele Utsirahøyden så fort som mulig, og senest innen 2022.

Les også: Her kommer verdens største jackup-rigg til Norge

– Skal finne beste løsning

Torstein Sanness sier nå til Teknisk Ukeblad at de ikke ønsker å kommentere denne saken i detalj, men at de kommer til å følge de påleggene som kommer fra myndighetene.

– Vi vet nå at strømmen kommer i 2022, og da har vi tiden frem til da for å forberede dette på best mulig måte. Det er det vi har sagt hele tiden, at vi da kommer til å følge pålegget. Men vi har ikke noen ytterligere kommentarer til dette nå, sier Sanness.

– Hvordan kommer dere til å få varmen som trengs på Edvard Grieg?

– Det må vi også se, hvorvidt det skal være en gassfyrt kjel, en elektrisk fyrt kjel eller hva det blir. Det er usikkert ennå, sier han.

Frøydis Eldevik i informasjonsavdelingen til Lundin sier for øvrig følgende:

– Edvard Grieg-feltet er som kjent lagt til rette for å ta imot strøm fra land. Hvordan varmebehovet skal dekkes inn, jobber vi med videre. Vi er opptatt av å finne den energi- og miljømessige beste løsningen, sier hun.

Oljedirektoratet har avstått fra å kommentere denne saken.

Les også:

Statoil bekrefter: Venter til neste Sverdrup-fase med full elektrifisering

Statoils store «Korea-test» er sjøsatt

Derfor sprekker Goliat med minst 15 milliarder