Edvard Grieg-utbyggingen på Utsirahøyden må få kraft fra land senest i 2022. I starten skal den drives med gassturbiner. (Bilde: Lundin)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Sverdrup fase to kan ikke produsere olje før Grieg, Aasen og Krog har kraft fra land

Her er de konkrete kravene fra en samlet energi- og miljøkomite.

Komiteens forslag

«Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om etablering av en områdeløsning som omfatter Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup, hvor hele områdets kraftbehov dekkes med kraft fra land, med en tidsplan for gjennomføring.»

«Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om at kabelforbindelse mellom de ulike installasjonene på Utsirahøyden etableres i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.»

Komiteens tilråding

Komiteen (...) viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

  • I - Dokument 8:58 S (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås om å sikre kraft fra land-løsning for hele Utsirahøyden – vedlegges protokollen.
  • II - Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om etablering av en områdeløsning som omfatter Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup, hvor hele områdets kraftbehov dekkes med kraft fra land, med en tidsplan for gjennomføring.
  • III - Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om at kabelforbindelse mellom de ulike installasjonene på Utsirahøyden etableres i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.
  • IV - Stortinget ber regjeringen legge flertallets merknader i denne innstillingen til grunn for det videre arbeidet med utviklingen av petroleumsaktivitet på den sørlige Utsirahøyden.

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget gikk i går inn med en samlet innstilling i saken om elektrifisering av Utsirahøyden.

Samtlige partier, fra Miljøpartiet de grønne og SV, innom sentrum og Ap, til regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, stiller seg bak innstillingen, som skal endelig behandles i neste uke.

– Et solid håndverk

Blant dem som hyller innstillingen, er miljøorganisasjonen Bellona.

– Dette er et meget godt politisk håndverk, sier leder for Renere energi, Janne Stene i Bellona.

Hun sikter her til at innstillingen fra komiteen inneholder en rekke konkrete krav til olje- og energiminister Tord Lien, samt oljeselskapene.

Les også: Dette har skjedd i Utsira-saken

– Må legge klare føringer

I innstillingen kommer det blant annet frem at Statoil og partnerne på det klart største feltet – Johan Sverdrup – ikke får lov til å sette i gang oljeproduksjonen fra Sverdrups fase to, før samtlige av feltene på Utsirahøyden får sin kraft fra land.

Dette er kun ett av kravene som blir uttalt i innstillingen, som nå er tilgjengelig på Stortingets nettside. (Les resten av kravene lenger ned i saken)

Innstillingen, som skal behandles i Stortinget om en uke, er ellers relativt klar i sin tale til oljeselskapene og til olje- og energiminister Tord Lien.

– Det vil være svært vanskelig å nå utslippsmålene dersom vi ikke får en områdeløsning for Utsirahøyden, heter det fra innstillingen, som samtlige partier har stilt seg bak, fra Miljøpartiet de grønne og SV til Fremskrittspartiet og Høyre.

– For komiteen er det viktig å unngå utsettelse av første byggetrinn for Johan Sverdrup, samtidig som det er viktig for komiteen å realisere en samordnet kraft fra land-løsning som omfatter alle feltene i området. For å klargjøre rammevilkårene for aktørene som nå skal gå i gang med en stor utbygging, finner komiteen det nødvendig å benytte anledningen til å legge klare føringer for den videre utbyggingen på den sørlige Utsirahøyden, heter det videre.

Les også:

Senest i 2022

Føringene vil, etter hva Teknisk Ukeblad forstår, bety at det må en kraft fra land-løsning til hele Utsirahøyden allerede i løpet av Sverdrups første fase, dersom tidligere opplysninger som er gitt i saken, stemmer.

Det har dog ikke lyktes Teknisk Ukeblad i å få rede på hva som rent teknisk må gjøres for å få dette realisert i løpet av Sverdrups første fase.

Statoil har tidligere uttrykt at det vil være vanskelig å holde tidsplanen for Sverdrup, dersom man nå må gjøre endringer på stigerørsplattformen for å få på plass en områdeelektrifisering.

Olje- og energiminister Tord Lien har blant annet uttrykt, senest i mai, at fase to på Johan Sverdrup tidligst vil være på plass 3-5 år etter fase én. Første fase har planlagt oppstart fjerde kvartal i 2019, noe som betyr at fase to vil tidligst være i gang mellom fjerde kvartal 2022 og fjerde kvartal 2024.

Dette vil etter alle solemerker være for sent, sett i lys av gårsdagens innstilling fra energi- og miljøkomiteen, som tidfester den seneste oppstarten på områdeløsningen til senest i 2022.

Les også: – Hvordan ville en oljeplattform på strøm, designet av Elon Musk se ut?

Vil hindre at uenighet stanser elektrifiseringen

I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen heter det følgende:

– Komiteen ber regjeringen allerede i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet, som planlegges lagt frem for Stortinget våren 2015, sette vilkår til rettighetshaverne i Sverdrup-feltet om etablering av en områdeløsning for kraft fra land og kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup-funnet.

Det pekes videre på at kabelforbindelsene mellom Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup etableres i oppstartsfasen for Sverdrup.

Videre kommer det en rekke krav fra komiteen. Her kreves det blant annet at varmebehovet for prosessformål i fremtidige faser på Sverdrup bør dekkes av elektriske eller klimanøytrale kjeler – og ikke gassfyrte kjeler, slik første byggetrinn i Sverdrup er planlagt.

I tillegg må landanleggene dimensjoneres for fullelektrifisering allerede i oppstartsfasen av Sverdrups fase én-utbygging, samt at Oljedirektoratet må legge frem en faglig vurdering om hvor raskt kabelforbindelsene mellom feltene kan komme på plass uten en forsinkelse av Sverdrups fase én.

På toppen av dette står den samlede komiteen bak et punkt som gjør at Olje- og energidepartementet kan instruere oljeselskapene til å komme frem med en områdeløsning, selv om selskapene er uenige.

Uenigheten mellom de forskjellige partnerne og partnerskapene på Utsirahøyden har vært nevnt som én av hovedårsakene til at man ikke har gått for en områdeløsning tidligere.

Slik blir første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen på Utsirahøyden.
Slik blir første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen på Utsirahøyden. Fase to av Sverdrup-utbyggingen får ikke produsere før områdeløsningen for kraft fra land er satt i drift. Statoil

Lundin: Viktig å unngå utsettelse

Statoil har lovet Teknisk Ukeblad å komme tilbake med kommentarer på saken.

Lundin, som både er operatør på Edvard Grieg og partner i Johan Sverdrup, sier i en kommentar at de vil bruke litt tid på å forstå innstillingen.

– Vi er fornøyd med at vi kan arbeide videre med Johan Sverdrup i henhold til plan for første byggetrinn, og at vi kan opprettholde oppstartstidspunktet i 2019. Det er viktig for prosjektet og for alle arbeidsplasser dette prosjektet allerede generer og vil generere i fremtiden, sier Sannes.

– Det er også viktig for oss å innfri helt klare forventninger fra Stortinget, og det skal vi komme tilbake til i PUD. Innledningsvis nå vil vi bruke litt tid på å få en god forståelse av innstillingen slik den foreligger, sier han.

Les også: De 6000 tonn tunge lastebøyene på Gullfaks skal hugges opp

Her er resten av kravene fra komiteen

 1) Komiteen merker seg at Statoil i konseptvalget som ble presentert i februar 2014 planlegger å dekke varmebehovet for prosessformål på Johan Sverdrups første byggetrinn med gassfyrt kjel. Komiteen ber regjeringen sørge for at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av plan for utbygging og drift for første byggetrinn på Johan Sverdrup, får en beskrivelse av hvordan varmebehovet for senere byggetrinn og utvidelser er tenkt dekket. Komiteen ber videre regjeringen arbeide for å dekke varmebehovet for prosessformål med elektriske eller klimanøytrale kjeler på installasjonene som kommer i senere byggetrinn og utvidelser. Komiteen understreker viktigheten av at Stortinget blir involvert og orientert før det tas beslutninger om hvordan varmebehovet på Johan Sverdrup skal dekkes for senere byggetrinn og utvidelser.

2) Komiteen viser til Statsrådens brev datert 27. mai 2014, hvor det fremkommer en estimert framdrift i utbyggingen av Johan Sverdrup. Komiteen understreker at kravene om en områdeløsning i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet må inkludere forpliktende tidsfrister for gjennomføring av kraft fra land for hele Utsiraområdet, herunder feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup-funnet.

3) Komiteen forutsetter at anlegg som bygges på land for framføring av kraft i første byggetrinn av Johan Sverdrup, gjør det mulig å forsyne hele området med kraft fra land på en hensiktsmessig måte til lavest mulig kostnad. For å sikre gjennomføring av en helhetlig områdeløsning for Utsirahøyden, forutsetter komiteen at arbeidet gjennomføres allerede i forbindelse med første byggetrinn av Johan Sverdrup.

4) Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig om å legge fram en faglig vurdering fra Oljedirektoratet om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Komiteen legger til grunn at denne tidsangivelsen danner grunnlaget for fastsettelse av vilkår som skal behandles i stortingsproposisjonen, og som etter planen skal behandles våren 2015.

5) Komiteen viser til at det er stilt vilkår ved godkjennelse av plan for utbygging og drift for Grieg-, Aasen- og Krog-feltene om at de skal være med å dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene knyttet til en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden. Komiteen viser videre til at Olje- og energidepartementet kan fastsette vilkår for bruk av innretninger på norsk sokkel. Komiteen legger til grunn at departementet sørger for at eventuelle kommersielle uenigheter blant de involverte selskapene ikke hindrer etablering av samordnet kraft fra land-løsning til disse feltene. Komiteen ber om at disse forholdene avklares i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet, som planlegges lagt frem for Stortinget våren 2015.

6) Komiteen ber regjeringen komme tilbake i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet, som planlegges lagt fram for Stortinget våren 2015, med vilkår knyttet til etablering av en områdeløsning for kraft fra land til feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup, uten at dette forsinker første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet.

7) Komiteen ber om at regjeringen i den forbindelse stiller krav om at hele områdets kraftbehov skal dekkes av kraft fra land så raskt som mulig og senest i 2022. Det skal heller ikke gis tillatelse til produksjonsstart for byggetrinn to på Johan Sverdrup-feltet eller nye satellitter som ikke er omtalt i stortingsproposisjonen for første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet, uten at områdeløsningen for kraft fra land er satt i drift. Komiteen ber regjeringen holde Stortinget løpende orientert om framdriften i dette arbeidet.

Les også:

Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet

Nå borer Statoil Norges nordligste letebrønn

Statoils store «Korea-test» er sjøsatt