Etter at Klima- og miljødepartementet fredag avslo klagen fra Greenpeace, har Statoil nå tillatelse til å starte leteaktivitet på Apollo-prospektet i Barentshavet.
Upstream skriver tirsdag at Statoil nå er i gang med å bore Apollo, med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen.
Har alle godkjenninger
Greenpeace sendte 16. mai inn en klage på tillatelsen som er gitt Statoil for boring av letebrønnen nord i Barentshavet. 22. mai kom svaret fra Miljødirektoratet, som konkluderte med at klagen tas videre, med oppsettende virkning. Det vil si at Statoil måtte vente med å bore Apollo til klagesaken var avgjort.
Statoil klaget på avgjørelsen om oppsettende virkning, og fikk først tillatelse til å bore brønnen, med unntak av i dyp med mulige oljeførende lag.
Greenpeace forsøkte dermed å hindre boringen av Apollo, ved å borde riggen, da den var på vei til Barentshavet. Aktivister ble værende på Transocean Spitsbergen i nesten to døgn, før de ble tatt hånd om av norsk politi.
Fredag kom altså det endelige svaret på Greenpeace sin klage på Statoils utslippstillatelse. I avgjørelsen fra Klima- og miljødepartementet står det at boringen ikke er i strid med de overordnede føringene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Statoil har dermed fått tillatelse til å gjennomføre boreoperasjonen som planlagt, inkludert boring i oljeførende lag. Leteoperasjonen har dermed alle myndighetsgodkjenninger til å starte opp.
74 grader nord
Apollo ligger i produksjonslisens 615 i Barentshavet, og er operert av Statoil, med ConocoPhilips, OMV og Petoro som partnere.
Brønnen skal bores omkring 50 kilometer nord for Wisting Central-funnet i Hoop-området, og blir den nordligste letebrønnen på norsk sokkel noensinne, på 74 grader nord.
Brønnen er lokalisert 300 kilometer nord-nordvest for Knivskjelodden i Nordkapp kommune, og 175 kilometer sørøst for Bjørnøya. Vanndypet er cirka 440 meter.
Statoil fikk tillatelse til å bore Apollo med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen 30. april i år.
Statoil planlegger i tillegg å bore letebrønnene Atlantis og Mercury i samme område i løpet av andre kvartal i år.
Omstridt område
Greenpeace sin motstand mot å bore Apollo bunner i nye beregninger som viser at et utslipp fra Apollo kan treffe naturreservatet på Bjørnøya på under én uke.
– Vi mener at dette er et område som ikke burde vært åpnet med den informasjonen vi har tilgjengelig i dag. Polarinstituttets nye definisjon av iskanten er på det nærmeste kun 25 kilometer unna Apollo, og et utslipp herfra kan få alvorlige konsekvenser, har Åshild Lappegård Lahn i Greenpeace tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.
Statoil på sin side avviser at det er fare for oljeutslipp, og mener sannsynligheten for at et eventuelt oljeutslipp skulle nå Bjørnøya er svært lav.
Selskapet understreker også at det er boret mer enn 100 brønner i Barentshavet, uten alvorlige hendelser.
– Denne brønnen er bare fem mil lenger nord enn OMV's Wisting-brønn, hvor Statoil var partner, og som ble boret trygt og sikkert i fjor.
Les også:
Slik kan oljearbeiderne fly lengst ut i Barentshavet
