Det er mye som har skjedd i markedet for digital avspilling. CD-spilleren er nesten forsvunnet på slags-statistikken, streaming av lyd har tatt over, og inn på markedet kommer en stadig strøm av både dyre og helt forunderlig rimelige DAC-er.
Parasound har denne gangen hentet inn de danske digital-ekspertene hos Holm Acoustics.
De har gjort en del triks som i det minste gjør oss svært nysgjerrige på hva denne kompakte boksen er i stand til å gjøre i anlegget vårt.
Liten, men skikkelig
Zdac er en liten og svært skikkelig laget enhet. Ut fra bildene kan man få et inntrykk av at den er i vanlig rack-størrelse, men den er faktisk kun 220 mm bred og 51 mm høy. Materialvalg og finish er upåklagelig.
Det sitter en Analog Devices AD 1895 asynkron sample-rate-konverter på innsiden, og en Analog Devices AD1853 DAC. Den samme som Holm benyttet til CD-spilleren Halo CD 1. Ikke dårlig!
Enheten aksepterer alt fra 8 til 192 kHz via optisk og coax inn, og fra 16 bit/44.1 kHz til 24 bit/96 kHz via USB-inngangen (USB 1.1). Før signalet sendes til konverteren blir alt samplet opp til 24 bit/422 kHz. Alt sammen for å unngå støy og jitter.
På baksiden er det tre digitale innganger. En optisk, en coax og en USB. Det synes vi er en anelse snaut. Utgangene er enten XLR eller vanlig phono/RCA.
Zdac har også en hodetelefon-forsterker av brukbar kvalitet på innsiden, som kan drive alt du eier og har av hodetelefoner (32 til 600Ohm).
TEST: Arcam rPAC: Interessant liten boks gir stor lyd
Lyd
Allerede etter et par minutter var det klart at dette er bra greier, hvor bra må det selvsagt alltid forskes mer på, men den spiller med mye mer tyngde og trykk enn det jeg trodde kunne komme fra en så knøttliten enhet. Bassen er etter min mening bemerkelsesverdig god!
Litt lenger ned i platebunken (spilte både fra Mac og CD) kommer jeg etter hvert til at dette ikke er en superraffinert DAC slik som Hegel HD25 eller McIntosh D100. Det skulle også bare mangle, den koster tross alt under fem tusen kroner.
Den har derimot en ganske så organisk måte å presentere lyden på. Det gjør den lett å like, men ikke nødvendigvis til et alternativ for entusiaster som ønsker seg superanalytisk lyd. Lyden er likevel transparent, og bakveggen er kullsort og stille.
Med samme materiale er det ikke noe forskjell på de enkelte inngangene, selv om jeg som vanlig synes at den optiske inngangen er en bitte liten smule tåkete, hvis det gir mer mening.
TEST: KEF X300A: Seriøs lyd til datamaskinen
Slår godt fra seg
Jeg synes også at scenen, opptaksrommet, eller hvor nå enn musikken er spilt inn, blir presentert på en utrolig bra måte. Det er god plass, perspektivet føles veldig riktig, og instrumentenes størrelse, plassering og vekt er direkte imponerende.
Kvaliteten er vanskelig å skille fra for eksempel Hegel HD11, som er en åpenbar konkurrent, men Zdac låter ganske fett og tungt, mens Hegel HD 11 er mer analytisk og en anelse slankere i spillestilen.
Et vanskelig valg som avhenger av ditt eksisterende anlegg. Det morsomme er at begge er i stand til å sette opp en seriøs fight mot alt som er av D/A-konvertere opptil omtrent kr 10.000.-, eller så.
Konklusjon
Selv om Zdac har litt begrenset med innganger, vi ønsker oss inntil fem, gjør den jobben sin med bravur i prisklassen.
Skal du ha en ekstern D/A-konverter under ti tusen kroner, bør du gjøre deg selv den tjenesten å lytte en ekstra runde på denne.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Darbee Darblet: Denne lille boksen er alt som skal til for en bedre filmopplevelse
