Det foreslåtte forbudet mot å bruke tverrspente dekker i trebruer har vakt både sinne, frustrasjon og undrende hoderysting i fagmiljøene.
Det er i et nytt utkast til Håndbok 185, om brukonstruksjoner, at Statens Vegvesen helt overraskende tok inn en setning om at den dekketypen som 98 – 99 prosent av kjørebruer i tre er konstruert med, skal forbys.
Overfor Teknisk Ukeblad sier sjefingeniør Olav Grindland at det er bekymring fra de med ansvaret for drift og vedlikehold som ligger bak det foreslåtte forbudet.
Det skal primært være korrosjon i strekkstengene og at kreosotimpregneringen ser ut til å ødelegge membranene som er de sterkeste ankepunktene.
Glassfiber bedre enn stål
Men nå viser det seg at fagfolk ser løsninger på begge disse utfordringene.
Sammen med Moelven Limtre AS er Statens vegvesen involvert i et prosjekt der man ser på glassfiberstenger som erstatning for de korrosjonsutsatte stålstengene.
– Det ville blitt for kostbart å utvikle slike kun for brudekker, men slike stenger er allerede i produksjon og brukes blant annet i fjellsikring, sier Åge Holmestad, administrerende direktør i Moelven Limtre.
Holmestad forteller at de fortsatt ikke er i mål med løsningen, men at den virker lovende. Glassfiberstagene er sterke nok.
– Glassfiberstagene har høy fasthet og lav e-modul, det er helt ideelle egenskaper for slik bruk og glassfiber er faktisk bedre enn stål.
Les også: Norges nest lengste hengebru støpes nedover
Innfestingen problematisk
Utfordringen er innfestingen. Det er ingen problemer med å spenne opp med muttere, som med dagens stålstenger, men deretter vil mutteren sitte så godt at etterstramming blir vanskelig.
Holmestad forteller at de nå jobber med en løsning der glassfiberstengene spennes opp på ordinært vis og at det deretter blir montert en rustfri stålhylse på utsiden, med gjenger. Denne stålhylsen kan så benyttes til nødvendige justeringer av oppspenningen.
Glassfiberstengene har en bruddstyrke på opptil 50 tonn og de produseres i lenger opp til 12 meter.
Låner fra hengebruer
Holmestad har mer på lager som erstatning for korrosjonsutsatte stålstenger. I stedet kan dekkene spennes opp med spenntau, stålkabler av samme type som benyttes i hengebruer.
Disse kan legges i plast.
Spenntau er kommet lenger enn løsningen med glassfiber og Statens vegvesen har allerede bestilt denne løsningen for to trebruer som skal bygges på Åsta, blant annet Åsta bru som blir nær 100 meter lang.
Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer
Politikere vil ha trebruer
Da arbeidene på Åsta bru startet sent i oktober i fjor deltok daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, og pressen ble invitert.
I presseinvitasjonen skrev regjeringen følgende: "Trebruer er også et område som har utviklet seg positivt de senere årene. Man forventer at denne utviklingen vil fortsette og at markedsandelen for ulike segmenter som for eksempel boligblokker, skoler, næringsbygg og broer vil øke. Den økende interessen for trebaserte løsninger i byggenæringen har bidratt til utvikling av nye konsepter og løsninger."
Kritiserer forbudet
Utviklingen av nye løsninger er noe som også professor i konstruksjonsteknikk, Kjell Arne Malo ved NTNU er opptatt av.
– I en håndbok burde man sette krav til funksjon, noe annet er å stanse all utvikling. Det finnes alternative løsninger som er bedre enn de vi bruker i dag. Med funksjonsbaserte krav vil arkitekter, rådgivere og entreprenører få muligheten til å utvikle nye og bedre løsninger, sier Malo.
NTNU-professoren peker på at svenskene ikke benytter kreosotimpregnering i dekkene, og at de ikke får fuktproblemer av den grunn. Uten kreosot blir ikke membranen ødelagt.
– De har valgt en litt annen konstruksjon, og på svenske bruer er det ikke eksponerte sidekanter og heller ikke eksponerte spennstenger.
Malo mener det finnes en rekke forskjellige løsninger og materialvalg som vil kunne bidra til å løse problemet med korrosjon og ødelagte membraner.
Les også:
Denne kan bli åtte ganger så lang som dagens verdensrekord
Denne brua blir den første av sin sort
