NORGE ETTER OLJEN
- Teknisk Ukeblad vil i en rekke artikler og reportasjer gi eksempler på bedrifter som med ny teknologi kan gi Norge nye arbeidsplasser utenfor oljenæringen.
- Norge har i dag over 200.000 sysselsatte i oljeindustrien. Stadig mer av samfunnsdebatten dreier seg nå om hva Norge skal leve av om konsekvensen blir mindre oljevirksomhet. De nye norske vekstnæringene er utarbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
- Sakene så langt:
- I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
- Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?
- Slik vil de bygge bruer som lager strøm
- Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?
- Lager intelligent vaksine de håper kan kurere kreft
Norsk Titanium
- Underlagt inkubatoren Scatec, som eies av industrigründer Alf Bjørseth. Teknologisenteret og hovedkontoret ligger på Eggemoen like utenfor Hønefoss med sine 33 ansatte.
- Har utviklet en egen teknologi på produksjon av titankomponenter som kalles Direct Metal Deposition (DMD). Går ut på at titan smeltes fra vaier og brukes direkte til å lage komponenter i en slags 3D-printer. Vanligvis maskineres titankomponenter fra plater eller blokker, noe som er mye dyrere og mer tidkrevende enn DMD-prosessen.
- Selskapet er nå i gang med byggingen av en fabrikk i USA.
HØNEFOSS: Titan er en viktig bestanddel i flyindustrien. I en Dreamliner utgjør omtrent 16 prosent av totalvekten dette grunnstoffet.
Metallet er svært motstandsdyktig mot korrosjon, men attraktiviteten ligger først og fremst i styrken: Titan er like sterkt som stål, men veier omtrent halvparten så mye.
Dette er interessant for flyprodusentene, som ønsker å bygge lettere fly som er billigere i drift. Titan brukes blant annet til å feste flaps fast til vingene, i dører, lasterom - kort fortalt til mye av det som utgjør det indre skjelettet i et fly.
Les også: Se Boeing-pilotene leke seg med den nye Dreamlineren
Sløsing i produksjonen
Problemet så langt har vært den høye prisen på titankomponenter. Den tradisjonelle måten å gjøre det på er å begynne med store titanblokker og maskinere dem til delene man trenger.
Ett eksempel er en produsent som begynte med et titanstykke på 210 kilo og endte opp med en del som veide 13 kilo. Selv om dette ikke er normen, forsvinner mye av råmaterialet når man gjør det på den tradisjonelle måten.
3D-printing
Norsk Titanium på Hønefoss har siden 2007 utviklet en teknologi som gjør at man bruker en 3D-print-metode for å fremstille komponenter fra bunnen.
Bedriften bruker titan i tråd-form og fôrer det inn i «printeren» som smelter materialet. På forhånd har programmerere lagt inn spesifikasjoner som bestemmer hvordan det ferdige resultatet skal se ut.
Komponentene bygges opp i lag, omtrent som man gjorde på barneskolen når man la leireslanger oppå hverandre for å lage krukker.
Les også: Denne bilen er 3D-printet
Bruker mindre råstoff
Maskinene inneholder en plasma-varmekilde som plasserer det flytende materialet på riktig sted til riktig tid.
Til slutt får man ut komponenter med en utstrekning fra fem til ti centimeter, opp til en lengde på nesten to meter. Målet er også å lage større ting i fremtiden.
Selv om selskapet nå satser på flyindustrien, kan man lage alt fra flenser, seismisk utstyr og subseakomponenter til deler på satellitter i disse maskinene.
Poenget er i alle tilfeller at man bruker mindre råstoff og lager komponenter mye raskere enn man vanligvis får til. I tillegg er det svært enkelt å endre design.
Les også: Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid
Skal bygge fabrikk
I det siste har administrerende direktør Jon André Løkke vært mye på farten i USA. Selskapet går nemlig svangre med planer om å bygge en stor fabrikk som skal produsere produkter til flyprodusentene.
Det er en stor milepæl etter åtte års teknologiutvikling her i Norge.
– Kvalifiseringsløpet til flyindustrien tar fem år alene, men nå er vi i ferd med å komme i mål. Man må ha tålmodige investorer når man begir seg ut på sånne løp, medgir Løkke.
– Kan du si noe om fabrikken dere planlegger å bygge?
– Vi ser for oss tre produksjonslinjer, der hver produksjonslinje får en omsetning på omkring 100 millioner dollar i året. Dette krever rundt 200 ansatte i første omgang, men vi ser for oss at vi kan doble antall ansatte etter hvert.
– Hvorfor USA?
– De fleste kundene er i USA og Europa. USA ligger lenger fremme kommersielt sett, så derfor begynner vi der. Vi vil være nær kunden, sier han.
Les også: Nytt superstål er like bra som titan, men langt billigere
Blir i Norge
Selv om det nå ser ut som det definitive gjennombruddet er på trappene, skal teknologiutviklingen fremdeles skje her i Norge.
– All kompetansen på teknologisiden skal sitte i Norge. Teknologisenteret på Eggemoen vil til enhver tid ha en av de to siste printerne på plass for å kunne lansere neste generasjon printere, sier Løkke.
Les også:
I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring