I mer enn 15 år har politikere og fagfolk ført en verbal strid om hva som skal gjøres med cirka 65.000 kilo kvikksølv som ligger i det 70 år gamle tyske ubåtvraket på havets bunn utenfor øya Fedje i Hordaland.
I høst tydet alt på at Stortinget skulle fatte en endelig beslutning. Etter mange år med utredninger og rapporter verdt 220 millioner kroner, gikk regjeringen inn for å legge en flere meter tykk kappe av sand og stein over det hele og dermed kapsle inn miljøgiften for godt. 30 millioner kroner ble satt av i årets statsbudsjett til å forberede tildekking.
Men under budsjettbehandlingen i Stortinget før jul kom Transportkomiteen med en merknad som igjen kan åpne for andre løsninger. Komiteen ber regjeringen vurdere om det har kommet ny informasjon eller ny teknologi som tilsier at heving av hele eller deler av lasten er miljømessig forsvarlig, før arbeidet med tildekking iverksettes.
Nå har regjeringen imøtekommet ønsket. – Inntil videre er arbeidet satt på vent. Man skal se om det er kommet ny teknologi som gjør at vraket kan fjernes, sier ordfører Stian Herøy i Fedje til NRK.
Den rød-grønne regjeringen gikk inntil 2012 inn for at ubåtvraket og kvikksølvlasten skulle heves og fjernes. Denne strategien har fortsatt mange tilhengere, både blant fagfolk og politikere. Ordkrigen er etter hvert blitt tøff og frontene steile mellom de som vil heve vrak og last og de som vil kapsle inn vraket og kvikksølvet.
- Regjeringen vil vurdere: Kan ny teknologi bidra til å fjerne Fedje-ubåten?
Kvikksølv som miljøgift
Stridens kjerne er kvikksølvlasten, som trolig er Norges største punktkilde eller såkalte «hot spot» av miljøgifter.
«Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel både mot menneskers helse og miljø», skriver regjeringen på sine hjemmesider om den såkalte kvikksølvforordningen. Norge har sluttet seg til Minamata-konvensjonen, som skal sørge for mindre bruk og mindre utslipp av kvikksølv til miljøet. Fra og med 2020 er det ikke lenger lov å bruke kvikksølv i produkter eller i industrielle prosesser.
Ubåten var lastet med metallisk kvikksølv. Dette blir omdannet til metylkvikksølv når det kommer i kontakt med karbon og organisk materiale. Det kan dermed tas inn i ulike organismer i havet og komme inn i næringskjeden.
- Bygget støttefylling: Slik skal Kystverket sikre ubåten
Overvåkes via målinger
Ifølge Kystverket lekker det ut cirka tre til fire kilo kvikksølv hvert år fra ubåtvraket ved Fedje. Siden 2004 har Havforskingsinstituttet etter oppdrag fra Kystverket gjennomført overvåking og måling av kvikksølvinnholdet i fisk og skalldyr som blir fanget i farvannet rundt ubåtvraket. Bortsett fra i brunmat av krabbe er det ikke funnet forhøyede nivåer av kvikksølv i sjømatprøver. Brosme er en av artene som har vært med i overvåkningen helt siden starten. Det er funnet kvikksølvnivå over grenseverdien i 15 relativt store brosmer, men nivået er ifølge Kystverket på linje med målinger gjort for resten av Vestlandet.
Kystverket er det aktuelle forvaltningsorganet for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing. Prosjektleder Hans Petter Laahne Mortensholm sier at Kystverket foreløpig ikke har fått et nytt oppdrag fra myndighetene etter siste stortingsbehandling. Men Kystverket har ledet det tidligere utredningsarbeidet som politikerne har støttet seg til og hvor konklusjonen i siste runde var tildekking av vraket. Dette vil i praksis bety at et flere meter tykt lag, først med sand og så med steinmasser, ikke bare skal dekke over selve vraket, men og et 47 dekar stort og forurenset område av havbunnen omkring.
– Vi har gjort risikovurdering rundt ulike alternativer, sier Mortensholm, som legger til at tildekking av vraket gir lavest risiko. Han viser til at flere institusjoner som DNVGL, Metier, Niva, Norsk Geoteknisk Institutt og entreprenørselskaper i subseabransjen er benyttet som rådgivere og til å kvalitetssikre utredninger.
– Vi sier ikke at det er umulig å heve vraket, men at det er usikkert hvor mye det er mulig å få opp, da en stor del av lasten alt kan ha forsvunnet ned i bunnsedimentene. Derfor er ikke heving av vraket noe endelig tiltak alene. Havbunnen i dette området må likevel tildekkes etterpå, sier prosjektleder Mortensholm.
- Anbefaler ikke heving: Kystverket vil tildekke kvikksølv i Fedje-ubåt
Vil fjerne vraket
I 2016 ble 140 millioner kroner brukt til å bygge en syv meter høy støttefylling på havbunnen ved forskipet til vraket for å hindre rasfare ved senere arbeid. Det nederlandske selskapet Van Oord gjennomførte arbeidet som innebar bruk av 200.000 tonn sand og stein. Sand ble lagt på først som en støtpute for steinfyllingen og for å hindre at for mye løsmasser skulle virvles opp.
DOF Subsea har gjennomført tømming av vraket for ca. 1000 liter bunkersolje. Samme selskap hentet opp åtte kvikksølvbeholdere, men syv av dem var tomme.
På Fedje har det lenge vært et folkekrav at vraket og lasten må fjernes. Professor emeritus Einar Sletten ved kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen er svært kritisk til det kjemifaglige grunnlaget i utredningene og til risikovurderingen før konklusjonen om tildekking. Han sier at fjerning av vraket er det eneste tiltak som på lang sikt har lav risiko.
Anders Goksøyr, professor i miljøtoksikologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitet i Bergen peker blant annet på at både jordskjelv og undervannsstrømmer vil kunne bidra til å ødelegge en tildekking av vraket.
Ifølge Goksøyr er tildekking et tilnærmet irreversibelt tiltak med stor miljørisiko på lang sikt. – Denne risikoen er så langt ikke tilstrekkelig vurdert i underlagsmaterialet til Kystverket. Tildekking vil være å skyve ansvaret for en av verdens største punktkilder for kvikksølv mange generasjoner fram i tid, sier professor Goksøyr.
- Se videoen: Her er ubåtvraket ved Fedje
