HELSE

Han fremstiller miniorganer av hudceller

Med utgangspunkt i en hudcelle dyrkes det nå miniorganer på laboratoriesenteret ved NTNU. – Vi prøver å mer eller mindre legge ned den forskningen vi har på mus, sier professor Magnar Bjørås.

– Miniorganene er et stort fremskritt for medisinen og for forståelsen av ulike organer som vi ikke har hatt tilgang til tidligere, sier Magnar Bjørås.
– Miniorganene er et stort fremskritt for medisinen og for forståelsen av ulike organer som vi ikke har hatt tilgang til tidligere, sier Magnar Bjørås. Foto: Geir Mogen/NTNU
Jan M. MobergJan M. MobergTeknologiredaktør
7. mars 2024 - 17:00

En podkast fra

Hør Teknisk sett på...

Et par millimeter i diameter. Det er et typisk miniorgan i dag. Størrelsen begrenser seg enn så lenge i påvente av at det blir mulig også å dyrke miniorganer med blodårer og vener. 

Fremstilling av miniorganer har pågått i 10-15 år. På NTNU begynte man for snaut ti år siden, da de for alvor kastet seg på den såkalte organoidteknologien – å fremstille organer i lab'en. Det kan gjelde miniorganer av øyne, hjerte, nyrer eller andre vitale deler.

– Teknologien er kommet langt, men, det er fortsatt mye som gjenstår før du kan lage et organ som du kan erstatte med, sier professor og molekylærmedisiner Magnar Bjørås ved NTNU.

En spennende dimensjon er at vitenskapen nå kan lage stamceller, noe som i fremtiden vil bli til god hjelp ved sykdom, hjerneslag, infarkt, organsvikt eller lignende.

Genial minihjerne

Et organ som er spesielt interessant å forske på, er minihjerner. De fremstilles, som andre miniorganer, ved først å hente for eksempel blodceller eller hudceller. Disse cellene benyttes så i en reverseringsprosess som ender med gjenskaping av stamceller (!). Denne prosessen tar fra seks til åtte måneder. Og med stamceller i bunn kan man gjøre mye, deriblant skape en minihjerne. 

Utviklingen vil i fremtiden føre til revolusjonerende muligheter, som at deler av hjernen kan erstattes ved sykdommer som parkinson eller alzheimer.

Erstatter dyreforsøk

En annen effekt av miniorganene er at teknologien erstatter dyreforsøk. Én ting er at færre dyr vil bli utsatt for forsøk. – og jo da, dyrevelferd er viktig. Men enda viktigere, etter min vurdering, er at menneskecellene gir helt andre muligheter enn ved bruk av dyr i laboratoriet. For selv om det er like mange cellestrukturer hos dyr som hos mennesket, så er oppbyggingen annerledes hos homo sapiens.  

En virkelig stor merverdi allerede i dag er at miniorganer kan brukes både effektivt og presist til å teste ut behandling og farmasiindustriens mange og viktige medikamenter. 

Store muligheter

Som Bjørås selv sier det: – Miniorganene er et stort fremskritt for medisinen og for forståelsen av ulike organer som vi ikke har hatt tilgang til tidligere. Det vil gi store muligheter for alt fra farmasiindustrien og kreftforskning til barnedemens og fremtidig kobling mot kunstig intelligens. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
GK
Ambisiøs renovering midt i Trondheim

Selv får jeg Frankenstein-lignende bilder i hodet av å tenke på at biologien og gentenkologien møter dataverdenens kraft og kunstige intelligens. 

Det er blant det vi snakker om i ukas podkast. 

Vard presenterte nylig sin Vard Resilience-serie (de to fremste fartøyene). Verftet håper Forsvaret skal velge disse skipene som nye standardfartøy.


 med kystvaktfartøy i Jan Mayen-klassen i bakgrunnen.
Les også

Maritimt Forum: Må komme 60 millioner neste måned for å få nye fartøyer i tide

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.