Halvparten så mange jenter som gutter søker til teknologifag: – Tilfeldig at jeg har havnet her

Andrea Enger og Gabrielle Fransson utdanner seg innenfor henholdsvis ingeniørfag og interaksjonsdesign. Selv om det finnes forskjeller i kjønnsfordelingen blant studenter innad i utdanningsområdet, representerer de et fåtall av kvinner som søker seg til teknologiske fag.

Men hvorfor velger ikke flere kvinner å studere teknologi?

«Hvis jenter eller kvinner ikke er interessert i teknologi, er det ingenting vi kan gjøre»

– Den viktigste utfordringen er ansvarsforskyvning, sier forsker Hilde G. Corneliussen.

I 25 år har Hilde G. Corneliussen forsket på hva som får kvinner til å velge teknologiutdanning. Dette var også temaet for et foredrag hun holdt under Kongsberg Agenda tidligere i sommer.

Corneliussen har deltatt i forskningsprosjekter hvor arbeidsgivere, skoler og lærere på alle utdanningstrinn og i kodeklubber har blitt intervjuet. Ifølge forskeren er følgende oppfatning utbredt: «Hvis jenter eller kvinner ikke er interessert i teknologi, er det ingenting vi kan gjøre».

– En rakettomvending

– Det som er helt klart, er i hvert fall at kvinner faktisk er interessert i teknologi, sier Corneliussen.

Men veien til teknologi er mer kronglete for jenter enn for gutter, mener forskeren. Basert på intervjuer med kvinner som studerer IT, har hun tegnet opp to typiske veier inn i teknologiutdanninger.

Den første måten er den vanligste, med litt påvirkning her og der, fatter kvinner stegvis interesse for feltet til de ender opp med å søke utdanning innenfor teknologi.

Den andre måten er mer spennende, ifølge Corneliussen. Her er veien mer som en rakettomvending, fra å være et ukjent felt opplever kvinnene noe som gjør at de fullstendig endrer mening om teknologifaget, nærmest over natta.

– Det var ganske mange av disse kvinner som ikke hadde noe interesse eller kjennskap til teknologifag. De visste knapt at de hadde søkt et IT-studie, før de plutselig befant seg der.

Corneliussen forteller at påfallende mange av kvinnene fortalte at de tilfeldigvis endte opp på et teknologistudium fordi de søkte på litt vilkårlige studier ved det universitetet de ville gå på.

– Matte er ikke så ille som jeg trodde at det var

Andrea Enger og Gabrielle Fransson har sommerjobb i konsulentselskapet Norconsult i Sandvika i Bærum.

Enger studerer til å bli byggingeniør ved NTNU i Trondheim, men det var ikke selvsagt at hun skulle ende opp der.

– På en måte at det er veldig tilfeldig at jeg har havnet her, sier Enger og legger til:

– Jeg har vært veldig glad i å tegne og male hele livet. Så jeg tenkte jo lenge at jeg hadde lyst til å gå en helt annen retning, innenfor noe mer kreativt.

På videregående valgte hun å fordype seg i samfunnsfag, med noen realfag på siden for «moro skyld». I tredjeklasse byttet hun til realfagsfordypning. Men det var først da hun på eget initiativ begynte på forkurs for ingeniører, at hun forstod at dette var veien å gå.

– Da fikk jeg øynene opp for at matte er ikke så ille som jeg trodde at det var.

Teknologi + kreative fag = sant?

Gabrielle Fransson går master i interaksjonsdesign ved NTNU på Gjøvik. På videregående var imidlertid planen å bli ingeniør, men lysten til å gjøre noe kreativt fikk henne til å velge en annen vei.

– Jeg undersøkte litt og oppdaget både grafisk design og UX-design. Men det var vanskelig å sette seg inn i hva UX-design faktisk gikk ut på, bare ut ifra videoer og det som skrives på nettet, forteller hun.

Fransson valgte derfor å prøve grafisk design, som til forskjell fra byggingeniør er et studie med en stor overvekt av jenter. Allerede første semester på bacheloren ble hun introdusert for interaksjonsdesign (UX-design).

– Da jeg hadde gjort et par prosjekter med interaksjonsdesignere fant jeg ut at UX-design var veldig spennende, og at det var jeg ville gjøre videre, forteller Fransson.

Hvor kommer interessen fra?

Interesse kommer ikke ut av det blå.

– Det er ikke sånn at jenter våkner en morgen og tenker, «jeg skal studere IT», men de opplever noe som gjør at IT blir satt på kartet deres, sier Corneliussen.

Som et eksempel trekker hun fram rekrutteringsprosjektet «Jenter og teknologi». Intervjuer som Corneliussen har gjort med unge jenter, viser at slike tiltak kan være avgjørende for at de fatter interesse for teknologi, særlig de jentene som ikke har andre kilder til innsikt.

Å oppdage at teknologi kan kombineres med andre fagfelt, i tillegg til det å ha rollemodeller, har også noe å si for om kvinner velger å gå denne veien, forklarer Corneliussen.

En ond sirkel

– Noe av den største utfordringen er ikke jenters interesse, men at jentenes heiagjeng – altså

lærere, foreldre og andre som kunne oppmuntret dem – er i tvil om at jenter er interessert i teknologi. Det oppfattes som naturlig med få jenter på teknologiarenaen, sier Corneliussen.

Ifølge forskeren skapes det en ond sirkel som starter med at jenter i mindre grad har blitt invitert til teknologiarenaer, og derfor har lite innsikt og ikke uttrykker interesse for teknologi – noe som oppfattes som nettopp mangel på interesse. Da blir de igjen i mindre grad invitert til arenaen og sånn fortsetter runddansen.

– Og paradokset er at jenter har størst sjans for å bli rekruttert til teknologifag, hvis de allerede er interessert i teknologi.

Hvem har ansvaret?

Ansvarforskyvningen som forskeren peker på, viser seg også i intervjuer hvor lærere og rådgivere blir spurt om hva som gjøres for å få jenter interessert i teknologi- og IT-fag. Her mener noen at det er for tidlig å rekruttere jenter på ungdomsskolen, mens andre tror det er for sent på videregående.

Forskeren mener at skolen har et spesielt ansvar for å oppmuntre og fange opp jenter som er interessert i teknologifag, og understreker at noen allerede jobber aktivt med dette. Samtidig er hovedbudskapet hennes klart:

– It takes a village to raise a child. Det er alle sitt ansvar, og det er mange ulike grupper, aktører som kan bidra.