Gråstein kan erstatte stål – men blir nesten ikke brukt

Basalt kan erstatte stål som armering for betong, både som fiber og stangarmering. Det er lettere enn stål, det er billigere enn stål, det er minst like sterkt som stål og det ruster ikke. Likevel blir det nesten ikke brukt.

Elastisitetsmodulen er derimot lavere. For en typisk stålfiber som er 35-60 mm lang og har en diameter på 1 mm ligger den rundt 210 Gpa. Basaltfiber med tilsvarende størrelse har en E-modul rundt 80 Gpa. Den norske produsenten Reforcetech sine fibre er 0,7mm tykke og har en E-modul på 42 Gpa.

– Elastisitetsmodulen betyr ikke veldig mye. Så vidt jeg kan se er de to viktigste grunnene til at basalt brukes lite at regelverket ikke er like godt utviklet og bearbeidet som for stål, og økonomi, sier Terje Kanstad, professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU, og betongekspert.

Stålterminologi hindrer basalt

Basalt som armering er forholdsvis nytt. Reforcetech i Røyken utenfor Drammen har produsert basaltarmering i en årrekke. Tyske DBF startet produksjon i 2008, og hevder å være først i EU.

Per Cato Standal er administrerende direktør i Reforcetech. Han bekrefter at regelverket har vært et hinder.

– Vi måtte til Tyskland for å få lokal sertifisering, deretter veien om EU før alt var på plass først i 2019, sier Standal.

Han legger til at alle bransjestandarder er laget av de som produserer stålfibre. Det har ført til at selv om standardene setter krav til fibrene, uavhengig av materiale, så er nesten utelukkende ordet «stålfiber» brukt.

– Da er det mange som tror at stålfiber må brukes. Nå erstattes det med fiber i stadig større grad, det er vi glade for, sier Standal.

Nå er målet å øke bruken på hjemmemarkedet, først og fremst Norge og Sverige. Deretter følger Danmark og BeNeLux, sier Standal.

RIB'ene er nøkkelen

Han sier at en viktig nøkkel for å få økt bruken er å nå rådgivende ingeniør byhgg, RIB'ene, men også at hele verdikjeden må med, det betyr byggherre, entreprenører og også betongleverandørene.

– På gulv mot grunn er det billigst å bruke basalt, og i mange andre konstruksjoner kan vi redusere overdekningen betraktelig, så spørsmålet om pris henger sammen med hva du sammenligner med, sier Frode Sagvik, produksjonsansvarlig.

De som jobber for å fremme bruken av basalt som armering trekker gjerne frem at det gir mindre utslipp av klimagasser enn stål. Ifølge Kanstad gir det likevel små utslag. Selv når man tar inn i regnestykket at siden basalt ikke korroderer, entreprenørene støpe med mindre overdekning.

– I en stor og kraftig bærende konstruksjon utgjør overdekningen svært lite. For en slankere konstruksjon der overdekningen utgjør en større andel av betongen betyr det mer.

Anbefaler spennarmering

Kanstad sier at om målet er å redusere utslipp bør byggenæringen få øyene opp for de fordelene spennarmering gir.

– Ja, fordi når det gjelder å redusere utslipp så er spennarmering en vinner. Det gir en fasthet som er 3.5 ganger den du får fra slakkarmering. Spennarmering kan brukes til å redusere tverrsnittet, det gjøres en god del i brukonstruksjoner, men knapt i bygg. Der er det en del å hente, sier professoren.

Reforcetech tilbyr også stangarmering som en kompositt med basalt og bindemiddel. Standal bekrefter at de kan spennes, og forteller at de har kunder som bruker den som spennarmering.

– Vårt viktigste produkt nå er fiber. For stangarmering av basalt er de kommet lengre både i Midt-Østen og i USA enn hos oss. Vi ser for oss at når fiberarmeringen blir mer anerkjent og tas i bruk vil også interessen for stangarmering øke.