Gir negative utslipp: Dette anlegget fanger CO2 fra røykgassen til ren biomasse

Bio-CCS, eller BECCS, tar CO2 ut fra det naturlige kretsløpet, og gir dermed negative utslipp. Det regnes som nødvendig for å nå klimamålene.

Derfor er det på ingen måte uten betydning at det nå fanges CO2 fra røykgassen fra hundre prosent biomasse. Selskapet hevder å være først i verden med å få til dette.

Det er pilotanlegget til kraftprodusenten Drax i Selby, ikke langt fra Leeds i England, som har stått for fangsten, som enn så lenge er på beskjedne 1 tonn med CO2 til dagen.

Mario Ditaranto, seniorforsker ved Sintef Energy påpeker at dette er et viktig skritt i riktig retning.

– Det kan godt være de er først ute med 100 prosent biomasse som brensel, jeg har ikke hørt om noen andre som gjør dette før, men det som er mest spesielt med det er jo at de med dette får tatt bort CO2 fra atmosfæren, sier han til Teknisk Ukeblad.

• Fullskalaprosjektet: Dette pilotanlegget tester CO2-fangst fra avfallsforbrenning

Elproduksjon med negative utslipp

Målet til Drax er å bli det første kraftverket i verden med negative utslipp – altså at de fjerner mer CO2 fra kretsløpet enn de slipper ut. Fra før har de konvertert to tredeler av kraftproduksjonen ved anlegget fra kull til bio, og de planlegger å konvertere de to siste generatorene til gass, med mål om å bli kullfri i 2023.

Til CO2-fangstprosjektet bruker de ny utviklet fangstteknologi fra Leeds-baserte C-Capture, for å fange ett tonn CO2 om dagen.

Til sammenligning fanger pilotanlegget for CO2-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo 2,5 tonn CO2 i døgnet.

Også her fanges det CO2 fra røykgass fra bioavfall, men den er ikke bare fra bio, slik som ved anlegget til Drax. På Klemetsrud kommer omkring 58 prosent av CO2-en fra biologisk avfall.

– Piloten de nå har startet i England er samme type test som de har gjort ved Norcem og på Klemetsrud. De tester CO2-fangstteknologi, med en egen strøm av røykgass som de omdirigerer til pilotanlegget, forklarer Ditaranto.

Han påpeker at CO2-fangst er prøvd ut ved en rekke ulike anlegg, som avfallsforbrenning og sement, som i Norge, og kullkraftanlegg.

– Det som er spesielt med dette prosjektet er at all CO2-en kommer fra biomasse, og ved fangst og lagring er det da som å ta bort CO2 fra atmosfæren. Det er spennende, sier forskeren.

• Equinor: Borer den første injeksjonsbrønnen til CO2-lageret i Nordsjøen i løpet av året

Klimapositiv teknologi

Piloten til Drax har en prislapp på 400.000 pund, som tilsvarer nærmere 4,5 millioner kroner.

Ifølge selskapet selv er det første gang noensinne at det er fanget CO2 fra forbrenningen av 100 prosent biomasse. Dersom selskapet klarer å skalere opp fangstanlegget vil det altså være mulig for kraftverket å ta CO2 ut av det naturlige kretsløpet og dermed fjerne det fra atmosfæren – samtidig som det produserer elektrisitet.

Det vil det i hvert fall være om de lagrer CO2-en de fanger.

– Piloten er en catch and release. Men om de implementerer teknologien på hele anlegget, og lagrer CO2-en, så vil du få en CO2-negativ – eller klimapositiv teknologi, understreker Ditaranto.

– De siste av FN's klimarapporter har vist at hvis vi skal klare å nå klimamålene som er satt, så må vi bli CO2-negative. Jo tidligere vi begynner, jo større sjanse for at det kan være mulig å oppnå.

• Equinor med i stort peosjekt i England: Vil bruke utslippsfri hydrogen til å varme opp 3,7 millioner boliger

10.000 ganger større

Ingeniører ved Drax-anlegget startet arbeidet med å få satt pilotanlegget i drift i november i fjor og i februar kunne de melde om at den første CO2-en ble fanget.

Det ble også beviset på at løsningen C-Capture har utviklet for å binde CO2-en og isolere den fra resten av røykgassen fungerer. Fra før av er det gjort studier for å sikre at løsningen til C-Capture er kompatibel med røykgassen fra biomassen til Drax.

– Utfordringen nå er å få all informasjonen vi trenger for å kunne designe og bygge et fangstanlegg som er 10.000 ganger større. Det er først når vi kommer til det nivået vi kan begynne å ha en effekt på klimaet, sier Caspar Schoolderman i C-Capture i en pressemelding.

Data fra CO2-fangstprosessen vil bli analysert gjennom hele pilotprosjektet, med mål om å kunne få nok kunnskap til at det er mulig å oppskalere teknologien. Det innebærer også identifisere hvordan CO2-en de fanger skal brukes eller lagres.

Drax er blant annet i samtaler om å bruke CO2-en til kullsyre i øl og andre drikkevarer, slik at CO2-en som er fanget i piloten kommer til nytte. I tillegg ser de et potensial for å kunne bruke CO2-en i produksjon av syntetisk drivstoff.

– For å kalle posjektet med Bio-CCS en suksess, må vi identifisere måter å lagre eller bruke CO2-en vi nå fanger i andre prosesser. Vi jobber med dette sammen med myndighetene og andre selskaper, sier Will Gardiner, konsernsjef i Drax Group, i meldingen.

• Det svenske raffineriet skal fange CO2: Og vil lagre den på norsk sokkel