Går mot økt støtte til solcelleanlegg i Oslo. Enkelte kan få dekket 50 prosent

Utbyggingen av solkraft på boligblokker og næringsbygg går for tregt. Det er politikere på både høyre- og venstresiden i Oslo enige om.

Ifølge Ola Elvevold (SV) har en omlegging av støtteordningene i 2023 mye av skylden. Etter at Enova begynte å gi tilskudd til solceller igjen i fjor, fjernet Klimaetaten støtteprogrammet i Oslo for å unngå overlappende ordninger.

– Problemet er at Enovastøtten betinger at solcellene erstatter 20 prosent av strømforbruket. Da skal man ha ganske stort tak for å få støtte i for eksempel et borettslag, sier Elvevold.

På et møte i Samferdsels- og miljøutvalget i Oslo kommune 15. mai fikk han støtte fra Marit Kristine Vea (V), byråd for miljø og samferdsel.

– Byrådet er veldig innstilt på at vi skal få en ny sol-ordning. Det gjelder bare å finne den mest effektive innretningen, og det jobber vi på spreng med.

– Jeg håper at vi kan lansere en egnet løsning om ikke altfor lang tid, sa Vea på møtet.

1,3 TWh er målet

Tidligere i vår sendte Elvevold et forslag til byrådet med 13 punkter om solenergi og enøk. Der etterlyste han blant annet et veikart for utbygging av solenergi. Ifølge Elvevold er det 40.000 tak som er egnet for dette i hovedstaden.

Dersom alle disse takene får solceller, skal det gi en årlig energiproduksjon på rundt 1,3 terawattimer (TWh). Til sammenligning har regjeringen som mål å bygge ut 8 TWh solkraft i Norge innen 2030.

Antallet tak har Elvevold og SVs bystyregruppe kommet fram til ved å bryte ned et estimat fra Multiconsult om solkraftpotensialet på nedbygd natur i Norge, forklarer han.

– Vi har fått hjelp av fagfolk til å bryte ned tallene. Dette er et realistisk potensial for Oslo, sier Elvevold.

20 prosent støtte – i tillegg til Enovastøtten

SV foreslår å gi 20 prosent støtte til investering av solceller på flermannsboliger og yrkesbygg i Oslo. De som kvalifiserer til Enova-støtte på 30 prosent, vil ikke få avkortning.

– Dermed kan man få dekket halve investeringen av det offentlige, bekrefter Elvevold.

– Dere foreslår også gratis rådgivning og en ny støtteordning for enklere anlegg. Hvordan skal alt dette finansieres?

– Da vi satt i byrådet, ga vi tilskudd på 35 prosent til denne typen bygninger gjennom kommunens Klimafond. At Enova har overtatt all støtte til solceller, har gitt et økonomisk handlingsrom i Oslo som bør brukes til tiltak som dette. Energiomstilling er viktig for byen, og den vil ikke være gratis, understreker Elvevold.

Vil har «byråkratisk hurtigspor»

Forslagene hans omfatter også forenklinger, et «byråkratisk hurtigspor» i søknadsprosessen. Som å fjerne kravet om bruk av arkitekt til design av solcelleanlegg og å øke tillatt høyde for påbygg på tak.

– De fleste solcellemoduler for flate tak er 45 centimeter høye. Da er det dumt at man må søke plan- og bygningsetaten om dispensasjon for å bygge høyere enn 30 centimeter, synes Elvevold.

– Alle slike unødvendige, byråkratiske hindringer gjør at færre ønsker å satse på solenergi. Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, understreker han.

– Dessverre har endringene til det nye byrådet gjort det vanskeligere å bygge ut solkraft i en tid da det burde blitt enklere, sier Elvevold til TU.