– Folk kommer til å huske dette hvis det funker. De kommer nok også til å huske det hvis det ikke funker, sa prosjektleder Per Floberg til TU for fire år siden.
Da hadde Statkraft og Södras biodiesel-testanlegg på Tofte nettopp åpnet. Nå ser det slutt. Torsdag meldte Røyken og Hurum Avis at Statkraft vil legge ned Silva Green Fuel, som selskapet heter.
Södra trakk seg allerede for to år siden. Siden har Statkraft forsøkt å gi bort anlegget tilnærmet gratis. Men ingen har tro på at prosjektet kan bli lønnsomt.
En milliard+ i minus
Årsregnskapene viser én milliard i minus siden selskapet ble opprettet i 2019. Men prosjektet er noen år eldre, så de totale tapene er høyere.
Ambisjonene om å lage biodiesel fra treflis er ikke ny. Det var Norske Skog og Hydro som startet prosjektet i 2006. Papirmarkedet var i fritt fall og Norske Skog la ned fabrikkene sine én eller én. De lette etter noe nytt å satse på.
– Jeg har store forventninger til forretningsmulighetene som ligger i miljøvennlig diesel fra trevirke, sa Norske Skogs konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til TU i 2008.
Målet var en biodieselfabrikk som kunne dekke 5 prosent av dieselforbruket i Norge.
Nytt selskap, fortsatt biodiesel
På Tofte i Hurum slet skogselskapet Södra med å selge den ulønnsomme cellolosefabrikken sin. I 2014 var fabrikken lagt ned og tomta ble solgt til Statkraft.
Og hvem var nå konsernsjef i Statkraft? Den selvsamme Rynning-Tønnesen.
Teknologien på Tofte
- Prosessen heter hydrotermisk forvæsking/konvertering. Treflis hugges opp i små biter og blandes med vann og kjemikalier.
- Oppskriften er hemmelig, men er beskrevet for TU som «mest lut og resten lurium».
- Denne «treflis-grøten» blir utsatt for høyt trykk og temperatur, og kommer til slutt ut som råolje.
- Teknologien skiller seg vesentlig fra kjente biodrivstoffprosesser som pyrolyse, forgassing/syntese og fermentering.
- Teknologien skal gi høyt energiutbytte og få sidestrømmer. Man slipper også å bruke energi på å tørke treverket.
- Arbeidet på Tofte inngår i forskningssamarbeidet Bio4Fuels, som avsluttes nå i oktober. Bio4Fuels har en ramme på over 280 millioner kroner.
- HTL-teknologien er lite kjent utenfor forskningsmiljøet. Ingen har demonstrert drift av teknologien i industriell skala.
Kilde: TU.no og silvagreenfuel.no
Sammen med Södra bygget Statkraft et testanlegg for avansert biodrivstoff. Enova bidro med cirka 25 prosent av finansieringen.
Det har hele tiden vært svært usikkert om teknologien kom til å bli lønnsom. Vel en milliard senere, er det slutt.
Senterpartiet ber nå regjeringen om å stanse nedleggingen. Det skjer neppe. Det er snakk om totalt 24 arbeidsplasser i et prosjekt man ikke får til å gi bort gratis.
All biodiesel importeres
Selv om dette åpenbart er Rynning-Tønnesens hjertebarn, har Statkraft også et styre som må ta ansvar for pengebruken. Hvorfor har de latt det gå så langt?
For det første: Man visste hele tiden at dette var forskning og nybrottsarbeid.
.png){kind=logo}
Og tanken er god. Norge krever at biodrivstoff blandes inn i all bensin og diesel. I dag er all biodiesel importert.
Mye er slakteavfall og frityrolje fra Kina og USA. Frakten til Norge er ikke utslippsfri, men biodrivstoffet teller likevel som null i klimaregnskapene.
Matjord bør brukes til noe annet enn å «dyrke drivstoff». Brukt frityrolje er dessuten forbundet med risiko for svindel, ifølge Miljødirektoratet.
Så å lage biodrivstoff her hjemme, av skogsavfall, er absolutt en nobel tanke.
Norge jukser
Dessuten har Stortinget spesifikt bedt om en plan for mer produksjon av avansert biodrivstoff i Norge, så vi kan være i selgerposisjon den dagen EU skjerper sine innblandingskrav.
Dessuten jukser vi litt i dag: EU teller ikke slakteavfall og frityrolje som avansert biodrivstoff, slik Norge gjør. Men det står i et direktiv Norge ikke har innført...
Så hvis EU øker kravene, og Norge innfører direktivene, kan det bli et marked for skogsbiodrivstoff fra Norge – slik Sp ønsker.
Statkraft: Satser stort på solkraft i Brasil
