I et innlegg i Teknisk Ukeblad skriver Sintef-forskerne Synne Krekling Lien og Kristian Stenerud Skeie at gamle boliger ikke er bedre enn sitt rykte.
Det er riktig at eldre boliger ofte har dårligere teknisk standard enn nye boliger. Men som vi viser i en fersk rapport fra NMBU – som dannet grunnlag for NRK-saken de kommenterer – er det et betydelig gap mellom beregnet og faktisk energibruk i eldre boliger. Dette må tas på alvor.
I vår rapport har vi analysert over 5000 boliger med energimerkedata fra Enova. Våre funn viser tydelig at eldre boliger – spesielt i energiklasse D til G – systematisk bruker langt mindre energi enn energimerket tilsier.
.png)
Internasjonal utfordring
Det er ikke unikt for Norge, men bekreftet også i tilsvarende studier fra Danmark og Tyskland. Dermed står vi overfor en internasjonal utfordring når det gjelder energimerkeordningens treffsikkerhet for eldre boliger.
SINTEF-forskerne peker på at årsaken til avviket er at beboere tilpasser seg dårlig standard ved å akseptere lavere innetemperatur og redusere oppvarmet areal. Vi er enige i dette, men ser på det som en styrke ved eldre boliger heller enn en svakhet.
Å redusere energibruken ved å tilpasse seg boligenes egenskaper er et reelt tiltak som både er kostnadseffektivt og bærekraftig. Det betyr at boligeiere selv har gjennomført tiltak som energimerkeordningen ikke fanger opp eller verdsetter.
.jpg)
Et grønt skifte begynner hjemme – men hvor er politikken?
Bor romsligere enn nabolandene
Vi hevder ikke at energisparetiltak er unødvendige eller lite lønnsomme. Tvert imot: energieffektivisering av boligmassen er avgjørende for å nå nasjonale klimamål og frigjøre strøm til andre formål.
Det vi påpeker, er at energimerket per i dag har for store usikkerheter til å være et godt styringsverktøy alene. Beregningene tar ikke høyde for faktisk bruk av bygg.
Dermed overvurderer merkingen systematisk energibruken i eldre boliger – og undervurderer potensialet for enkle tiltak som temperatursoning, brukerstyrt ventilasjon og behovsstyrt oppvarming.
I Norge bor vi romsligere enn nabolandene, med et gjennomsnitt på 71 m² per person. Mer effektiv arealbruk i eksisterende boliger kan gi store besparelser. Samtidig må det forskes mer på energifattigdom som mulig årsak til lavt energiforbruk i norsk sammenheng.
Høy materialbruk favoriseres
Lien og Skeie har rett i at energimerket er ment som en generell sammenligning mellom boliger, og at det må være standardiserte forutsetninger for å oppnå dette.
Problemet oppstår når ordningen brukes som beslutningsgrunnlag for støtteordninger og grønne lån. Da risikerer vi at omfattende oppgraderingstiltak med høy materialbruk og klimagassutslipp favoriseres, fremfor enklere, mer ressursbesparende løsninger.
Dette kan medføre økte kostnader og høyere miljøbelastning, samtidig som enklere tiltak med dokumentert lavere reelt energiforbruk blir oversett.
Bygg mer stabil kraft – nå!
Et gap i vår forståelse
Vi bør erkjenne at eldre boliger ofte kan gi gode energiresultater med relativt små grep. Det gir gjerne lavere ressursbruk og mindre klimabelastning enn store renoveringsprosjekter. I tillegg bør vi ha tydeligere mekanismer som stimulerer til og premierer faktiske energireduksjoner, ikke bare beregnede.
Et forbedret energimerke bør inkludere belønning av tiltak som beviselig reduserer energibruken i praksis.
Den nylig publiserte rapporten fra NMBU viser et klart behov for å forbedre energimerkeordningen. Dagens modell må suppleres med bedre innsikt i faktisk energibruk og boligenes reelle ytelse. Slik kan vi sikre at tiltakene vi velger, faktisk gir den ønskede klimaeffekten.
En energimerkeordning for fremtiden
Dette peker mot et kunnskapsgap som krever mer forskning. Uten å grave mer i emnet, vil prognoser om storskala reduksjon av energibruken i boliger, basert på energimerket, inneholde store feil.
Om vi skal lykkes i å både redusere miljøbelastningen fra materialbruk og frigjøre strøm, må vi også vurdere om dagens verktøy faktisk egner seg til oppgaven.
Debatten bør ikke handle om gamle boligers dårlige rykte, men hvordan vi best mulig kan redusere energibruken i eksisterende boliger med de riktige virkemidlene. Å styrke energimerket med mer presise verktøy vil være et viktig steg i denne retningen.
Norgespris – lite fremtidsrettet valgflesk
