ENERGI

Full krise for Europas vannkraft: Har falt med 25 prosent

Europeisk vannkraftproduksjon stuper. Nå eksporterer Tyskland kraft til Sveits, Italia og Østerrike.

Tørke i Sentral-Europa struper vannkraften i Sveits, Østerrike og Spania.
Tørke i Sentral-Europa struper vannkraften i Sveits, Østerrike og Spania. Foto: Brais Lorenzo
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Produksjonen av vannkraft har så langt falt med 25 prosent i EU sammenliknet med i fjor. Årsaken er tørke.

– Vannkraftproduksjonen faller i hele EU. For perioden januar til juni 2022 er det produsert 25 prosent mindre vannkraft enn i fjor, sier energiekspert Sarah Brown i analysebyrået Ember til Teknisk Ukeblad (TU)

Nye tall fra Rystad Energy viser det samme bildet:

– Alle de store kraftprodusentene i Europa har stor reduksjon i vannkraftproduksjonen, sier energianalytiker Fabian Skarboe Rønningen i Rystad Energy til TU.

Hvem kjøper mest strøm?

  • Italia: 28 TWh
  • Finland. 8,7 TWh
  • Portugla: 7 TWh
  • Frankrike: 6,5 TWh
  • Østerrike: 4,7 TWh
  • Serbia: 3,1 TWh
  • Hellas: 2,2 TWh
  • Sveits: 2 TWh.

Tallene representerer nettoimport av elektrisitet i årets syv første måneder.
Kilde: Frauenhofer ISE

Disse eksporterer mest:

  • Sverige 21,4 TWh
  • Tyskland + 18,4 Twh
  • Spania + 9,8 TWh
  • Belgia + 8,2 TWh
  • Norge + 8,2 TWh
  • Ungarn: + 7,3 TWh
  • Tsjekkia + 7 TWh

Tallene representerer nettoeksport av elektrisitet i årets syv første måneder.
Kilde: Frauenhofer ISE

Bakgrunnen er ekstrem tørke som har gitt svært lite tilsig i vannmagasinene i Østerrike, Sveits, Italia og Spania.

– I Italia og Spania har produksjonen sunket med henholdsvis 40 og 44 prosent, forteller Rønningen.

Situasjonen er ikke mye bedre i Sveits og Østerrike.

– For Østerrike var produksjonen av vannkraft 14 prosent lavere i juni i år enn i juni i fjor. Produksjonen i juli var 23 prosent lavere enn i juli i fjor, skriver Ember-analytiker Sarah Brown i en e-post til TU. I Sveits var produksjonen 26 prosent lavere i juli, sammenliknet med juli i fjor.

Mere enn 20 atomreaktorer nede

Som om ikke dette var nok, har produksjonen av fransk atomkraft falt dramatisk. Ifølge France 24 er halvparten av landets 56 atomreaktorer nå nede for telling, etter at det i fjor ble oppdaget alvorlige korrosjonsproblemer.

– Det underliggende problemet i Frankrike er at mange av kraftverkene er fra 1970- og 1980-tallet. Det er en gammel park med kjernekraftverk som ikke er like pålitelig som før, forklarer Rønningen til TU.

Frankrike har importert 6,5 terawattimer (TWh) elektrisitet i løpet av årets første syv måneder.

Også i Italia er det krise. Landet, som vanligivs baserer kraftproduksjonen på gasskraft, har i løpet av årets første syv måneder importert 28 TWh elektrisitet. Til sammenlikning er Norges nettoeksport av strøm til Europa i år på rundt 8 TWh.

Tyskland eksporter mye kraft

Redningen for Mellom-Europa er utrolig nok tysk kullkraft. Så langt i år er tyskernes netto-eksportert av elektrisk kraft hele 18,4 TWh.

Sarah Brown i Ember. Foto: Ember

– Høye elektrisitetspriser i Frankrike har vært med på å gjøre det lønnsomt å gjenoppstarte en del kullkraftverk, sier Rønningen i Rystad Energy.

Bare Sverige har større netto-eksport av strøm i år enn Tyskland.

– Det er litt på tvers av hva mange har trodd. Når man leser om hvilke land som er verst posisjonert, har mange trukket fram Tyskland. At de likevel kan eksportere kraft, skyldes at de har kullkraftverk som kan gjenåpnes, forklarer han.

Vannkraften har lenge vært en viktig del av kraftforsyningen i Mellom-Europa. Men nå advarer flere klimaforskere om at framtiden ikke ser like lys ut.

– Vi er ikke vant til vannmangel i Sveits, uttaler professor Sonia Seneviratne ved det tekniske universitetet (ETH) i Zurich til Swissinfo.ch

– Vi er vant til å se på oss selv om viktige for vannforsyningen for hele Europa. Men etterhvert som isbreene krymper og sommertemperaturene blir mer ekstreme, blir det i mindre grad en realitet.

Les også

Kan bli en ny normal

I likhet med andre klimaforskere frykter hun at denne sommerens ekstremtørke kan bli mer vanlig.

– Ekstreme varmeepisoder, som man, før de menneskeskapte klimaendringene inntraff, regnet med at skjedde en gang hvert tiende år, kan nå skje tre ganger så ofte, sier hun.

Siden 1960-tallet har både antallet tørkeperioder og intensiteten på tørken økt i Sentral-Eurpopa.

 

Figuren viser sammensetningen i det europeiske kraftsystemet. I løpet av årets syv første måneder har produksjonen av både atomkraft og vannkraft falt dramatisk, sammenliknet med samme periode i fjor. Illustrasjon: Rystad Energy

En EU-oversikt viser at 13 prosent av regionens landområder hadde alarmerende tørke opp mot 10. juli, mens 45 prosent av arealet hadde «advarsel».

Andre europeiske land som nå sliter med stort kraftunderskudd er blant annet Portugal, Serbia, Finland, Hellas og Kroatia. Bulgaria, Belgia og Tsjekker er blant landene, sammen med Norge og Tyskland, som er netto-eksportører av kraft. 

 

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.