Full forvirring om regler for konsulentbransjen etter lovendring

1.april innførte regjeringen skjerpelser i arbeidsmiljøloven for å styrke stillingsvernet i utsatte yrker og få ned bruken av midlertidig arbeidskraft. Det har særlig rammet byggebransjen som har stort innslag av innleid arbeidskraft, men innebærer også at svært mange IT- konsulenter og tekniske rådgivere nå må benytte seg av unntak i loven for å utføre tidsavgrensede prosjekter.

Leder for salg og marked i IT-konsulentselskapet Bspoke, Mia Melvold Hordvik, synes endringene gir for mye rom for ulik tolkning.

– Jeg opplever ikke at vi har fått noen konkrete svar fra noen, sier Hordvik.

Hordvik er redd endringene kan bidra til å forsterke effekten av den allerede vanskelige situasjonen i konsulentbransjen som har sett en nedgang i oppdrag den siste tiden.

Tok pulsen på næringen

Ifølge konsulentselskapet Menon Economics er det over 140.000 konsulenter og rådgivere i forskjellige bransjer her i landet som solgte tjenester for nesten 300 milliarder i 2021. Av dette sto IKT- og teknologirådgiverne alene for 187,5 milliarder kroner, med over 90 prosent av inntjeningen fra det private markedet, ifølge en nylig publisert rapport fra Menon.

Arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne som bestilte rapporten etter at lovendringen ble kjent, ønsket å få et bedre bilde av omfanget av rådgivernæringen, og hva konsekvensene av den nye lovendringen kan bli.

– Vi har gjort jobben regjeringen burde gjort med å kartlegge næringen, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne.

Ifølge Randeberg er det ikke tatt hensyn til at lovendringen også vil ramme mange med høykompetanse som i stor grad trives godt med betingelsene de har.

– Det som er viktigst for oss som en arbeidstakerorganisasjon er jo at folk trives i den næringen og vil jobbe der. De har god lønn og de har spennende arbeidsoppgaver, og ikke minst de har faste, hele stillinger og et fagmiljø i virksomhetene sine, sier hun.

Trenger avklaringer

For mange aktører som leverer konsulenttjenester, er et av de det viktigste spørsmålene hvilket formål selskapet er registrert med. Er de definert som et bemanningsforetak eller er de registrert som en produksjonsbedrift? Bemanningsforetakene må for eksempel benytte seg av unntak fra loven når de skal leie ut sine rådgivere og konsulenter, og unntakene gjelder bare når det kan vises til at kompetansen ikke finnes fra før, og er til tidsavgrensede prosjekt.

Ifølge Hordvik i Bspoke har begrepene skapt en del usikkerhet. Spesielt for kundene, forteller hun.

– Mye av risikoen ligger jo hos kunden, men vi er jo pliktige til å hjelpe til for å gjøre det på en riktig måte. Noen av avtalene som vi har hatt, spesielt med mindre kunder, må justeres noe i forhold til formuleringen sånn at vi er innenfor regelverket, forklarer hun.

Hordvik sier de har brukt mye tid på å gå igjennom avtalene de har med kundene for å forsikre seg om at de følger reglene. Oslo-bedriften med 52 ansatte, oppgir at de er omtrent likt fordelt på private og offentlige prosjekter i dag.

– Vi ser behov for noen endringer i kontrakter, der vi må spesifisere at det er en konkret tidsavgrensning på oppdraget. Kontraktene må gå mer på det å leie inn kompetanse med spesifikasjon av oppgavene som skal løses, enn et navn, sier hun.

Få ønsker å bli ansatt

Ifølge Menon-rapporten er det kun seks prosent i næringen som ønsker å være fast ansatt hos en oppdragsgiver.

– Det tyder jo på at du fikser et problem som ikke eksisterer. Ønsket om å gjøre noe for en annen bransje, gjør at det også slår ut for denne næringen, sier Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.

Hun mener endringen også kan gi distriktene enda større utfordringer med å tiltrekke seg arbeidskraft fremover.

– Hvis man ikke kan konkurrere på lønn og fagmiljø, blir det vanskeligere å få tak i folkene du trenger. Dette er kompetanse som det er en sterk etterspørsel etter i hele landet, sier Randeberg.

Ifølge statsregnskapet for 2022 var totale offentlige utgifter for konsulenter på totalt 13,4 milliarder kroner, fordelt på 189 statlige virksomheter. Av dette var Statens Vegvesen soleklar største innleier av ekstern kompetanse med nesten 3 milliarder i utgifter i fjor. Nummer to og tre på listen var skatteetaten og NAV som brukte nær 900 millioner på konsulenter.

Vanskelig å forstå

Akademikernes leder mener innstrammingen i arbeidsmiljøloven både er vanskelig å forstå, og har skapt stor usikkerhet blant medlemmene. Bekymringene hennes støttes av Abelia, forbundet som representerer mange konsulent- og rådgiverselskaper i NHO.

– I stort skaper denne regelverksendringen en usikkerhet for det som er en veldig viktig del av landets økonomi. Rådgivere og konsulenter bidrar til viktig endring, formidler kunnskap mellom ulike bransjer og fra forskning til praktisk bruk, så det å måtte bruke masse tid og krefter på å avklare hvorvidt de kan få gjøre jobben sin eller ikke, når de egentlig skal være der for å løse komplekse problemer, det mener vi er unødvendig, sier leder for teknologipolitikk i Abelia Jo Eikeland Roald.

Kommer med veileder

Arbeids- og inkluderingsdepartementet peker på at hovedprinsippet skal være at man er ansatt der jobben utføres.

– Det vil være bra, også for rådgivere og konsulenter. For denne gruppen vet vi at det åpner for enkelte spørsmål. Derfor er det fastsatt et særlig unntak på området, sier arbeidsminister Marte Mjøs Pedersen i en epost.

Ifølge Mjøs Pedersen kommer departementet med en ny veileder om regelverket.

– Jeg forventer at virksomhetene vil sette seg inn i dette.

Frykter lavere aktivitet

Menon Economics konkluderer i rapporten blant annet med at konsekvensene av det nye regelverket i verste fall kan føre til mindre aktivitet, dårligere tilgang på kompetanse i næringslivet og tapte arbeidsplasser.

– Endringene fører på kort sikt til at viktige prosjekter både i det offentlige og i store bedrifter stopper opp, noe som i tur kan bidra til å dra ned vekst og mindre arbeid for enkelte, sier Erland Skogli som er partner i Menon og prosjektansvarlig for rapporten som kom tidligere denne måneden.

Gjennom 30 intervjuer av både kunder og leverandører, og svar fra to spørreundersøkelser, har de beskrevet omfanget av rådgivernæringen, og forsøkt å finne svar på hva konsekvensene av de nye lovendringen kan bli.

– Avklaringer om reglene som er gitt fra myndighetene er ikke tilstrekkelig. Det er vanskelig å finne informasjon enten det er i departementet, eller i arbeidstilsynet, som kan svare entydig og klart på alle spørsmål om betydningen av endringene for denne bransjen, sier Skogli.

Han viser til at undersøkelsen peker på at mange nå endrer på kontrakter.

– Alt fra innleieavtaler til entrepriseavtaler, og flere må gå igjennom hele kontraktsystem og avtalene man har til bruk av eksterne rådgivere, både i store private bedrifter og i offentlige, sier han.