Det var rådgiverens ansvar å undersøke og vurdere MgO-platens egnethet, ifølge den danske voldsgiftskjennelsen.
Det var rådgiverens ansvar å undersøke og vurdere MgO-platens egnethet, ifølge den danske voldsgiftskjennelsen. (Bilde: Bunch Bygningsfysik Aps)

Fuktsugende MgO-plater

Fuktsugende plater ga boligskader for over en halv milliard – nå gjennomgår de alle sakene med lupe

Omfatter 11.500 danske boliger.

  • Bygg

Utskiftingen av de fuktsugende MgO-platene i danske borettslagsboliger kommer til å koste over en halv milliard norske kroner. Etter den første voldgiftskjennelsen går Byggeskadefonden, som forsikrer borettslagsboliger, nå i gang med å granske om kjennelsen kan føre til forlik i andre saker.

En regning på 550 millioner kroner skal fordeles.

Onsdag leverte danske Voldgiftnævnet for Byggeri og Anlæg en etterlengtet kjennelse i den første saken om bruk av vannabsorberende MgO-platene (magnesiumoksid) i borettslagsbygg.

Nå graver juristene hos Byggeskadefonden, som forsikrer borettslagsbygg, seg ned i alle papirene.

I alt er det funnet 82 byggesaker – som omfatter 11.500 boliger – hvor det siden 2010 er brukt MgO-plater i fasadene. 62 av dem – med omkring 9000 boliger – ble avsluttet før Byggeskadefonden i mars 2015 sendte ut en advarsel om bruken av platene. Derfor er de dekket av fondets forsikringsordning. Utbedringene vil etter fondets beregninger koste omkring 550 millioner kroner.

– Vi skal gå gjennom alle sakene og finne ut hva som er avtalt, hvordan beslutningen om å bruke MgO-platene er tatt, og om kjennelsen dermed får presedens for alle de andre sakene, sier sekretariatsjef Ole Bønnelykke hos Byggeskadefonden.

«Tiårets verste byggeskandale» i Danmark: Arkitekt dømt til å betale millionerstatning

Ikke byggherrens ansvar

Voldgiftskjennelsen er nemlig litt kronglete.

Kjennelsen fastslår riktignok at MgO-platene var uegnede som vindsperreplater fordi de suger fukt og avgir vann og salter som noen ganger forårsaker korrosjon.

Dessuten anser voldgiftsrettens dommere at man i den konkrete byggesaken, som startet i 2010, ikke kan karakterisere skadene som en utviklingsskade – som byggherren ville ha måttet betale.

«Voldgiftsretten legger til grunn at Megapan-plater så vel som MgO-plater av andre fabrikater, var nye på det danske markedet i 2010. Det fantes derfor den gang ikke erfaringer med bruken av dette produktet som ventilerte utendørs vindsperreplater, at det på tidspunktet for byggingen kunne sies å foreligge en kunnskap, og at platene dermed ble sett som forsvarlige og fornuftige til formålet,» står det i kjennelsen.

Dessuten ville det ha vært mulig å oppdage platenes uheldige egenskaper hvis de hadde blitt undersøkt grundig på dette tidspunktet.

«Voldgiftsretten finner på bakgrunn av dette at verken betraktninger om utviklingsrisiko eller byggetidens kunnskap kan begrunne at byggherren bærer risikoen,» tilføyde dommerne.

Entreprenør ga feil opplysninger

Byggherren i den konkrete saken, boligforeningen AAB København, hadde krevd at både entreprenøren, som foreslo å bruke platene og videreformidlet feil opplysninger om platenes fuktsugende egenskaper, og rådgiveren, som ikke sjekket platene grundig nok og ikke gjorde byggherren oppmerksom på at det var et uprøvd materiale på det danske markedet, skulle betale for at få skiftet ut platene og utbedre skadene.

Voldgiftskjennelsen fastslo også at praksis på området er at entreprenøren er ansvarlig hvis han velger å bruke et produkt som viser seg å være uegnet, selv om han ikke kunne vite dette på forhånd.

Rådgiver burde ha sjekket bedre

Men i det konkrete prosjektet mener voldgiftsretten at det var en felles forståelse for at det var rådgiveren som skulle undersøke og vurdere egnetheten til MgO-platene.

Den dokumentasjonen som entreprenøren sendte til rådgiveren, viste at det var snakk om et nytt produkt, men den opplysning videresendte ikke rådgiveren til byggherren. Rådgiveren gjennomførte sin egen – viste det seg – ufullstendige undersøkelse av produktet, aksepterte entreprenørens ønske, og la MgO-platene inn som en prosjektendring i prosjektmaterialet.

Ved å legge MgO-platene inn i prosjektet, fristilte rådgiveren entreprenøren for ansvaret for bruken. Nå var det i stedet et produkt som byggherren ønsket å bruke.

Som sådan var ikke endringen i strid med god prosjekteringsskikk, men fordi det er et lovkrav til kvalitetssikringen av borettslagsboliger at man benytter gjennomprøvde materialer, skal rådgiveren opplyse byggherren hvis entreprenøren ønsker å bruke nye typer produkter. Og det gjorde ikke totalrådgiveren.

«Voldgiftsretten finner at rådgiveren herved tilsidesatte sine forpliktelser etter rådgivningsavtalen på ansvarspådragende måte,» står det i kjennelsen.

Byggeskadefondens rådgivere har tidligere vurdert at det er brukt minst like mange plater utenfor borettslagsbygg. Det innebærer at utskiftinger og reparasjoner på alle danske bygninger på grunn av MgO-plater kan ende med å koste godt over to milliarder norske kroner.

Saken ble først publisert hos Ingeniøren.dk

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå