Frykter råteskader i moderne bygg – det kan ta år før massivtre tørker

Å bygge i massivtre er stadig mer populært i Norge. Det siste tiåret er det særlige mange offentlige bygg som er oppført i massivtre i stedet for betong, selv om det er private byggherrer som står bak de mest prestisjetunge prosjektene, som Mjøstårnet i Brumunddal og Finansparken i Stavanger.

På vegne av Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF) har Sintef Community foretatt fuktmålinger på 17 kompakte massivtretak i Norge, altså tak uten lufting. Undersøkelsene viste at det kan ta mange år før overskuddsfukten er ute av slike tak.

Det er usikkert om byggfukt i massivtre vil kunne føre til muggvekst og råteskader, skriver TPF i rapporten «Fuktsikring av massivtreelementer i byggeperioden».

Det er Jørn Emil Gaarder, forsker ved Sintef Community, som har skrevet rapporten, og han forklarer at de ikke hadde analyseverktøy til å avdekke mugg og råte i feltundersøkelsene.

– Vi fant ikke synlige tegn på muggvekst i undersøkelsene, men det betyr ikke at det ikke forekom. Flere av byggene hadde farefullt høye fuktnivåer, over 20 vektprosent, sier Gaarder til TU.

– Hvilket betyr at det foreligger en reell fare for at mugg og råte kan oppstå?

– Ja, det vil jeg si.

Målte i dybden

Formålet med undersøkelsene, som er delfinansiert av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), var å finne ut hvordan byggfukt tørker ut over lang tid i denne typen tak, som altså er blitt stadig mer populære.

Intervjuer med takentreprenørene i prosjektene ga forskerne innblikk i hvor mye regn de ulike takene ble utsatt for før lukking og hvilke tiltak som ble gjort for å begrense fuktopptak.

Feltundersøkelsene viste at regnvann som tas opp i byggeperioden, vil fukte opp oversiden av massivtreelementene. Etter at dampsperre, isolasjon og taktekking er på plass, stopper uttørking av overflaten, og vannet har derfor lang vei å gå før det kan tørke ut gjennom undersiden.

Den elektriske motstanden i tre endrer seg med fuktinnholdet, som her ble målt ved elektrisk motstandsmåling. Ved å benytte en isolert elektrode, som kun er elektrisk ledende i tuppen, kunne forskerne måle trefuktigheten i ulike dybder.

Sløyfer fuktsikring for å vinne anbud

Den økte bruken av massivtreelementer i kombinasjon med våtere vær gjør at forskerne frykter at slike fuktskader kan bre om seg. Takprodusentenens forskningsgruppe har lansert veilederen i håp om å begrense skadeomfanget.

Sintef og TPF minner om at tre er et fuktsensitivt materiale og at fuktsikring i byggeperioden er spesielt viktig for massivtre som skal brukes til kompakte tak, som har lite uttørkingsevne etter at tekkingen er på plass.

– Muligens er det rutinene for betongdekker som henger igjen. De trenger jo ikke tildekking på samme måte. Men dette er bare spekulasjoner fra min side, sier Jørn Emil Gaarder.

Uten tiltak for å beskytte treet vil takelementene være utsatt for nedbør i perioden mellom montering og taktekking, eventuelt tidligere om de i tillegg blir oppbevart uten tildekking på byggeplassen. De fleste skader på norske bygg generelt skyldes nedbør, og ifølge Sintefs byggskadearkiv skyldes 4 prosent av skadene byggfukt.

I dag er det ofte opp til takentreprenøren å vurdere hvor stor risiko man skal ta med materialene. Her er det fare for at enkelte tøyer strikken langt, for risikoreduserende tiltak koster penger og påvirker hvor lavt man kan gå når man priser byggeprosjekter i anbudskonkurranser.

Ofte taper aktører som legger inn gode, fuktbeskyttende tiltak til fordel for aktører som neglisjerer fuktsikring, skriver TPF.

Takentreprenørene rapporterer at de ofte er presset på tid og fremdrift og at de møter svært varierende forståelse for fuktsikringstiltak blant totalentreprenørene og byggherrene.

Anbefaler fuktmåling før innbygging

Det er svært varierende praksis for fuktsikring mellom ulike aktører, og kunnskapsbehovet for konsekvenser av valg i byggefasen er stort. Tiltakene for å begrense regnpåkjenningen i de undersøkte prosjektene spente fra provisorisk tekking samme dag som elementene ble montert, til ukevis med eksponering og svabring av overflatevann før takene tettes permanent.

Selv om Sintef ikke fant muggvekst eller råteskader i feltundersøkelsene, var det tegn til misfarging og oppsprekking på flere målepunkter, noe som kan bære bud om tidligere høye fuktnivåer og rask uttørking.

Med den nye veilederen ønsker TPF å bidra til at takentreprenørene skal kunne konkurrere på like vilkår, uten at det går på bekostning av fuktsikringen.

Takprodusentenes forskningsgruppe anbefaler følgende fuktsikringstiltak i

byggeperioden:

• Tildekk massivtreelementene med provisorisk tekking for fuktsikring i byggeperioden (protekking) så snart de er montert. Det er spesielt viktig å tette endeved raskt og godt, ettersom endeveden er ekstra utsatt for fuktopptak. Alternativt kan det vurderes om elementene leveres med protekking på byggeplass, som sammensveises etter montasje.
• Gjennomfør trefuktmålinger før protekkingen monteres, for å sikre at det ikke bygges inn for mye fuktighet. Målingene bør gjøres i en dybde 15–30 mm ettersom det er stor forskjell på fuktighet i overflaten og i dybden etter nylig regnvær.
• For å ta høyde for måleusikkerheten og den langsomme uttørkingen, anbefales det at treverket har maksimalt 15 vektprosent fuktinnhold før innbygging.
• Ved for høye målinger bør det settes inn uttørkingstiltak. Dersom det ikke er fremdriftskritisk å bygge inn treverket, kan det lufttørke. Men dersom det er meldt regn, må overflaten tildekkes med presenning eller lignende.