Energiprisene på kontinentet rammer kraftkrevende industri.
Klimakrav kan bli tunga på vektskålen.
– Det er utfordrende å drive aluminiumsvirksomhet med de høye energiprisene vi møter i Tyskland. En grunn til de høye prisene er at energiprodusentene overfører kostnaden med å slippe ut CO2 over på forbrukerne, sier informasjonssjef i Hydro, Lars Nermoen.
Les også: Tjener rått på klimakvoter
Vurderer kutt
Finanskrisen har ført til en vesentlig lavere etterspørsel etter aluminium og aluminiumsprodukter. Nå gjennomgår Hydro hele sin internasjonale virksomhet for å vurdere hvordan produksjonen kan kuttes.
– Vi vurderer løpende alle muligheter, men har ikke tatt noen avgjørelser for hvordan dette skal gjøres, sier Nermoen.
På Karmøy vil 450 ansatte trolig bli rammet, men også Neuss anlegget i Tyskland er under lupen.
– Neuss ligger høyt på kostnadskurven, men er også et svært veldrevet aluminiumsverk. Per i dag legger vi til grunn at vi skal kjøre Neuss videre, sier informasjonssjefen, som understreker at kraft er et sentralt element når Hydro gjør sine vurderinger for hvor selskapet skal sette i gang sine prosjekter.
Frykter nedbygging i Europa
Hydro frykter konsekvensene av et eget kvotesystem for EU etter 2013 som ikke gir frikvoter til industrien.
– Det vil bety en gradvis nedbygging av europeisk kraftintensiv industri, sier Nermoen, som advarer mot at det settes i gang systemer på nasjonalt plan som gir dårligere rammebetingelser for industrien.
Les også: Resesjon i eurosonen
Lekkasjer
– Det kan gjøre det vanskelig å drive industri I Europa. Og vi kan få det man kaller karbon lekkasjer, altså at industrien i Europa gradvis vil bli bygget ned, for i stedet å vokse frem i andre deler av verden .
Hydro får støtte fra Norsk Industri:
– Europa risikerer å bli industrifritt. Da slipper vi utslipp fra egen produksjon, men de globale utslippene vil øke betydelig, sier direktør, Svein Sundsbø.
Vetor truer
Frykten for en dramatisk prisøkning på strøm har fått flere EU-land til å vegre seg mot de store forpliktelsene klimapakken pålegge dem.
Åtte tidligere østblokkland truer med å nedlegge veto mot hele klimapakken.
En hovedårsak er den store byrden kvotedirektivet vil være for konkurranseutsatt europeisk industri.
Les også:
Håper på overgangsordninger
– Hydro er tilhenger av å bruke markedsmekanismene, men inntil vi får et globalt kvotesystem, mener vi at den kraftkrevende industrien må få en kompensasjon i form av fri kvoter også etter 2013, sier Nermoen, som følger utvikligen i EU nøye.
– Vår oppfatning er at europeiske politikere forstår at industrien spiller en verdifull rolle i samfunnet, og vi håper derfor at de vil innføre overgangsordninger som gjør at europeisk industri kan konkurrere på lik linje med industrien utenfor Europa.
Finansminister Kristin Halvorsen sa da regjeringens forslag til kvotesystem ble lagt fram, at etter 2013 ville butikken være stengt.
– Med andre ord; ingen frikvoter til industrien. Frykter Hydro et særnorsk system?
– Slik det ser ut ligger det an til at EU vil legge seg på en annen linje der konkurranseutsatt industri vil få frikvoter for sine utslipp. Et sær-norsk systems som skiller seg fra de allerede krevende rammebetingelsene vi har i Europa for øvrig, vil gjøre konkurransesituasjonen for vår norske industri enda vanskeligere.
Les også: Snur klimakvoteprinsipp på hodet
