EU BESTEMMER: Bellonas EU-lobbyist i Brussel, Paal Frisvold, advarer norske myndigheter mot ikke å følge de nye miljødirektivene fra EU. - Gjør de ikke det, vil ESA trekke Norge inn for EFTA-domstolen, sier han. (Bilde: Truls Tunmo)
MÅ GODTA: ¿ Vi har ikke annet valg enn å se positivt på de nye direktivene. Det gjelder å jobbe parallelt med EU, sier energipolitisk talsmann i Høyre, Ivar Kristiansen. (Bilde: Høyre/ CF Wesenberg)
ETTERLYSER VIRKEMIDDELDEBATT: - Vi må snarest få en virkemiddeldebatt fremfor en målsettingsdebatt. Målsettingen er ikke koblet til virkeligheten, sier leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, om situasjonen for vindkraftsatsingen i Norge. (Bilde: Mona Sprenger)

Snur klimakvoteprinsipp på hodet

  • Industri

BRUSSEL: Ifølge Bellonas EU-lobbyist Paal Frisvold, vil kvotesystemet for næringslivet bli totalt annerledes fra 2012.

– I Europa i dag er det slik at 90 prosent av kvotene gis bort, mens resten auksjoneres. Fra 2012 blir denne situasjonen snudd på hodet, sier Frisvold.

De nye direktivene vil bli forhandlet frem av EUs beslutningsorganer etter at EU-kommisjonen publiserer forslag - såkalte hvitebøker - til nye direktiver den 23. januar. Direktivene vil styre regjeringens klimapolitikk. Det kommer også til å bli en forskjell mellom tildeling av kvoter til industri og til kraftproduksjon.

– Energiproduksjon vil måtte betale mer for kvoter enn industrien, sier Frisvold.



Problemer

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, er ikke i tvil om at deler av industrien i Norge vil få store problemer med de nye kvotedirektivene.

– Konsekvensene vil bli at landene som er med på kvotehandel etter 2012 vil få en kjempeutgift i forhold til de landene som ikke er med. Det er helt klart at disse landene vil få en konkurranseulempe i forhold til de landene som ikke er med i EØS-samarbeidet, sier Lier-Hansen.

Han varsler en dramatisk økning i kraftprisene når de nye kvotedirektivene trer i kraft.

– Dette vil skje fordi kvoteprisene henger direkte sammen med kraftprisene. Resultatet blir at mange industriarbeidsplasser vil forsvinne fra Norge fordi industribedrifter må flagge ut, sier Stein Lier-Hansen.



CO 2-reduksjon

Nye regler skal gjøre det dyrere å slippe ut klimagassen CO 2 fra industrien enn å fange den opp.

Ifølge Frisvold, vil CO 2-håndtering bli anerkjent som et CO 2-reduksjonstiltak. Og EU varsler forandringer i kvotehandelsdirektivet om bare tre år.

– Allerede i 2011 vil luftfart og sjøtransport komme inn i kvotehandelsdirektivet. Dette er veldig bra, men spørsmålet er om det er godt nok. Det er nødvendig å få med flest mulige sektorer her, understreker Frisvold.



Relevante for Norge

Den 10. januar i fjor fremla EU sin politiske målsetting i forhold til CO 2-reduksjonen de neste 42 årene.

– Den innebærer at EU skal redusere CO 2-utslippene med 50-80 prosent innen 2050. Innen 2020 skal utslippene minske med 20 prosent eller 30 prosent dersom de andre OECD-landene blir med, sier Frisvold.

Det er EU-målsettingen som er bakgrunnen for forslagene til de nye direktivene. Bellonas Europa-representant advarer norske myndigheter mot å ikke følge direktivene.

– Norge må begynne med tiltak på alle fronter for ikke å komme bakpå. Samtlige tiltak vil være juridisk bindende også for Norge, enten det dreier seg om produksjon av fornybar energi, om energisparing eller om biobrensel. Et av tiltakene går ut på at 10 prosent av bilparken i hvert EU-land inkludert Norge skal gå på biobrensel innen 2020. Vi må også øke produksjonen av fornybare energikilder kraftig. Klarer ikke norske myndigheter dette, vil ESA trekke Norge inn for EFTA-domstolen, sier Paal Frisvold.



Nye teknologiløsninger

Forslagene til de nye miljødirektivene i EU innebærer at CO 2-håndtering gjøres rimeligere. Prisen kommer til å bli mer enn halvvert fra i dag.

– Med omfattende demonstrasjonsprosjekter for CO 2-håndtering på plass innen 2020 vil kostnadene reduseres betraktelig. Målsettingen er å komme ned til 20 euro per tonn for å lagre CO 2, mens prisen i dag er ca 50 euro. Om 10 år lever vi både renere og bedre enn i dag. Desto flere krav vi setter til industrien, jo bedre løsninger finner den. Alle forslagene til de nye EU-direktivene vil fremme teknologiløsninger som kan anvendes av land som er fattigere enn oss - og hvor utslipp av klimagasser er sterkt økende, sier Paal Frisvold.



EU i førersetet

Hverken statssekretær i Olje- og energidepartementet, Liv Monica Stubholt, eller statssekratær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, vil kommentere de nye EU-direktivene før de konkret er forhandlet frem. Energipolitisk talsmann i Høyre, Ivar Kristiansen, ser imidlertid positivt på nye miljødirektiv fra EU.

– EU har satt seg fullstendig i førersetet når det gjelder energi- og klimaspørsmål, og vi har ikke annet valg enn å se positivt på dette. Det er viktig at vi nå jobber parallelt med EU. Dette er veien for videre brobygging mellom det fossile og det fornybare samfunn. Det er også positivt at EU etter hvert faser ut frikvoter, og at karbon og andre klimagasser får en reell pris, sier Kristiansen.