(Bilde: /colourbox.com)

Tjener rått på klimakvoter

  • Kraft

Kampen mot klimagassene koster europeiske forbrukere dyrt, skriver Reuters.

Gratiskvoter

Kraftprodusentene får nemlig utdelt klimakvoter for millioner av tonn CO 2 gratis, men selger strømmen til en pris som skulle tilsi at de betalte for kvotene, mener økonomer.

På det vanlige markedet selges kvotene til en pris på rundt 20 euro/160 kroner tonnet.

Les også: Flykter med tvilsomme klimakvoter

160 milliarder ekstra

Sjeføkonom Michael Grubb ved statsfinansierte Carbon Trust i England har kalkulert at denne praksisen gir kraftindustrien ekstrainntekter på 20 milliarder euro (ca 160 milliarder kroner) hvert år.

– Dette er gratis penger. Det er slik du forventer at selskapene skal oppføre seg, men politisk og moralsk sett kommer det til å bli vanskelig å forsvare det å tjene så mye penger på noe som er ment å redusere CO 2-utslippene - og det med forbrukerne som betalere, sier Grubb til nyhetsbyrået.

Kompromiss

Chris Rogers hos rådgivningsselskapet Morgan Stanley sier at man må se dette i sammenheng med at den første fasen av EUs kvotesystem er basert på kullkraftgenerasjonen og dermed ignorerer lavutslippsproduksjon som atomkraft og vindkraft, som uansett får "kvoteøkt" pris for sin elektrisitet.

– La oss bare si det sånn at i fase 2 av EUs utslippsplan vil strømprodusentene fortsatt ha veldig sunne overskudd. Kompromisset de må gjøre med myndighetene er imidlertid at de må investere dette i ren energi, sier han.

Fremdeles gratis

I fase 2, som skal gå fra 2008 til 2012, vil en liten del bli auksjonert vekk, mens mesteparten fremdeles vil bli delt ut gratis.

Både i Nederland og Tyskland har det vært stor diskusjon rundt kraftprodusentenes ekstrainntekter, mens økningen i strømpriser mange andre steder i stor grad har blitt kamuflert som grunnet lav produksjon.

– Har verdi

Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at kvoteprisene står for rundt 12 prosent av innenlands strømpriser i Tyskland, og seks prosent i Storbritannia.

– Karbonkvoter har en verdi selv om de blir delt ut gratis. Spørsmålet bør være hvorfor man deler dem ut gratis i utgangspunktet, sier økonom Karsten Neuhoff ved universitetet i Cambridge.