Donald Trump har gjort toll til sitt viktigste økonomiske våpen. Målet er å sikre amerikansk dominans og tvinge frem investeringer og kjøp av amerikanske varer. EU har for eksempel gått med å kjøpe amerikansk energi for 750 milliarder dollar over tre år.
For Norge betyr dette at eksport til USA blir dyrere og mindre konkurransedyktig. Selv om USA bare står for 8 prosent av norsk fastlandseksport, er enkelte sektorer sterkt eksponert.
Norsk laks svømmer inn i tollmuren
Ta norsk laks som eksempel. I 2024 kjøpte amerikanerne norsk laks for 10 milliarder kroner – en dobling fra 2019. Bare i mai 2025 økte eksporten med hele 63 prosent sammenlignet med året før. Men nå må amerikanerne betale 15 prosent ekstra for hver laksefilet fra Norge.
For norske oppdrettere betyr dette at laksen deres plutselig er blitt dyrere enn konkurrentenes, altså chilensk laks som har en bedre handelsavtale (10 prosent toll). Dette tvinger norske selskaper til å ta vanskelige valg: Skal de spise tollkostnadene selv for å beholde markedsandeler, eller skal de øke prisene og risikere å miste kunder?
Norsk Hydro, en av verdens største aluminiumsprodusenter, står overfor et annet problem. De har flere ansatte i USA enn noen annen norsk bedrift. Samtidig eksporterer de aluminium og stål som nå rammes av toll. Men her ser vi hvordan verdikjedene endrer seg: Hydro vurderer nå å flytte mer produksjon til USA for å unngå toll på det amerikanske markedet. Dette er nøyaktig det Trump ønsker.
Forsyningskjeder i endring
Trumps politikk tvinger selskaper til å vurdere hvor de produserer og hvordan de distribuerer varer. Enkelte amerikanske og internasjonale selskaper flytter produksjon til USA for å unngå toll, men mange beholder produksjon i lavkostland for eksport til andre markeder.
Dette skaper en todelt forsyningskjede: én linje for det amerikanske markedet, én for resten av verden, altså Asia, Latin-Amerika eller Europa. For eksempel har farmasiselskapet Eli Lilly allerede besluttet å produsere mer av sine slankemedisiner i USA fordi det amerikanske markedet er størst. Volkswagen øker sine investeringer i USA for å unngå toll.
For Norge betyr dette at bedrifter må vurdere om de skal investere i produksjon i USA eller finne nye markeder. Dette er spesielt utfordrende for små og mellomstore bedrifter uten ressurser til å etablere seg internasjonalt. En norsk møbelprodusent som tidligere kunne sende samme sofa til Berlin og Boston, kan bli nødt til å etablere separate produksjonslinjer.
EU-klemmen som virkelig kan skade
Den virkelige faren for Norge ligger ikke bare i USAs toll. Som finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har advart om, risikerer vi å havne i en skvis mellom USA og EU. Hele 80 prosent av norsk eksport går til EU-land. Hvis EU svarer USA med egne tollmurer og Norge havner utenfor begge leire som et «tredjeland», kan konsekvensene bli dramatiske.
Se for deg en norsk bedrift som leverer bildeler til tyske bilfabrikker. Først får de tyske bilene 25 prosent toll til USA. Dette reduserer etterspørselen etter norske bildeler. Hvis EU så innfører mottiltak og Norge ikke er beskyttet, kan den samme bedriften møte toll også inn til EU. Det er denne dobbelte klemmen som kan true de 600.000 norske arbeidsplassene knyttet til eksport.
Veien videre for Norge
Norge står ved et veiskille. Skal vi følge EU tett og risikere høyere toll fra USA? Eller skal vi forhandle egen avtale med Trump og risikere å svekke vårt forhold til EU?
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at det er en grense for hvor langt Norge skal strekke seg for å få en avtale med USA. Men alternativet – å bli stående alene mellom to handelskrigende giganter – kan bli enda verre.
For norske bedrifter er beskjeden klar: De gamle tidene kommer ikke tilbake. Verdikjedene vil fortsette å splittes. Norges næringsliv må diversifisere eksporten med økt satsing på markeder uten høye tollsatser. De må også investere mer i teknologi og automatisering for å redusere produksjonskostnader og øke konkurranseevnen.
Norske bedrifter må tilpasse seg raskt. Det krever politisk handlekraft, strategisk omstilling og vilje til å investere i fremtidens verdikjeder.
Uro om EU-toll: – Tyder på at det er dødt løp
