Forsvaret håper å kunne starte hevingen av den havarerte fregatten Helge Ingstad torsdag denne uka, opplyser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
– Hevingsprosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Været er den største utfordringen. For å gjennomføre hevingen trengs stabilt godt vær i en uke. Prognosen er at man nå ser for seg å starte arbeidet på torsdag, sa Bakke-Jensen da han redegjorde for havariet og redningsarbeidet i Stortinget tirsdag.
Først etter at fartøyet er hevet kan man vurdere om det kan repareres eller om det må kondemneres, opplyste han.
- Se bildene av hevingen steg for steg: Slik skal bergingen av KNM Helge Ingstad foregå (TU Ekstra)
Repareres eller erstattes?
– Arbeidsomfang og samlet kostnad for heving og transport av Helge Ingstad, herunder sikring av miljøet i området, er preget av mange usikkerhetsfaktorer. Utgiftene til dette arbeidet er foreløpig anslått til vel en halv milliard kroner, sa forsvarsministeren.
Han understreket imidlertid at dette anslaget er foreløpig og svært usikkert. Forsvaret opplyser også at tallet tar utgangspunkt i en situasjon der hevingen starter i morgen. Jo mer forsinket arbeidet blir, jo dyrere blir det.
– Jeg vil komme tilbake til Stortinget når beregningene er klarlagt og kvalitetssikret, sa Bakke-Jensen.
Hvorvidt fartøyet skal repareres eller erstattes, er fortsatt uklart. Ifølge forsvarsministeren er det uansett planlagt å redde og konservere materiell om bord i fregatten som kan gjenbrukes på de øvrige fregattene som er i drift.
Fregatten kolliderte med et tankskip i Hjeltefjorden 8. november.
Ifølge forsvarsministeren har hevingsprosessen tatt lengre tid enn planlagt, i hovedsak som følge av været. Det behøves stabilt godt vær over en periode på ei uke for å starte arbeidet.
Men det ble også midlertidig stopp i arbeidet som følge av en uønsket hendelse.
– Ei fortøyning røk og wiren ramlet ned på en lettbåt, heldigvis uten å forårsake skade. Men dette illustrerer noe av utfordringene med hevingsaksjonen, sa Bakke-Jensen.
- Været er bare en av bøygene: Fem utfordringer må løses for å få hevet KNM Helge Ingstad
Vurderer flere ubåter og patruljefly
Ifølge forsvarsministeren gjøres og vurderes det flere foreløpige og mer permanente tiltak for å reetablere den operative evnen som forsvant med fregatten.
På kort sikt handler det om å kjøpe inn nye reservedeler og doble besetningen på det nye logistikkfartøyet KNM Maud som skal ankomme landet i midten av 2019. Flere seilingsdøgn med henne vil ikke gi den samme operative evnen som før forliset, men det kan i større grad enn opprinnelig planlagt bidra til internasjonale operasjoner.
Ettersom Helge Ingstad var en del av Natos stående styrke da forliset inntraff, hadde fartøyet en ekstra reservedelspakke om bord.
Det skal også kjøpes inn nye våpen, men dette tar noe lengre tid. På enda lengre sikt vurderes levetidsforlengelse av kystkorvettene i Skjold-klassen. Disse bærer NSM-missiler, men mangler antiubåt- og luftvernkapasitet.
Ifølge forsvarsministeren er det også vurdert å leie inn fregatt fra en av våre allierte, men dette vurderes ikke hensiktsmessig. Derimot kan de bli aktuelt å koble seg på en av de pågående anskaffelsesprosjektene og slik skaffe oss en fregatt raskere enn vi ellers ville klart. Det vurderes også andre enklere havgående fartøy der det ifølge Bakke-Jensen finnes relevante anskaffelser på gang både hos allierte og nasjonalt.
To andre muligheter er å øke omfanget av to anskaffelser der Norge selv har styringa, nemlig flere nye ubåter og flere nye maritime patruljefly.
Norge hadde i utgangspunktet tenkt å bestille fire nye 212CD-ubåter i samarbeid med Tyskland fra det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS), med første leveranse i 2027. Her er kontrakten planlagt å inngås i løpet av dette året.
Videre har Norge i utgangspunktet tenkt å bestille fem Boeing P-8 Poseidon til erstatning for Orion. Boeing skal levere de norske flyene til amerikanske myndigheter i 2021/2022, og deretter skal maskinene gjennom en runde med nasjonale tilpasninger før de blir levert til Norge.
Forsvarsministeren la ikke skjul på at dette er materiell med stor ledetid, altså at det vil ta lang tid fra det bestilles til det kan leveres. Rundt 2025 for flyene og 2030 for ubåtene.
– Men la det ikke være noen tvil, vi skal reetablere den operative evnen vi mistet med «Helge Ingstad», sa forsvarsministeren.
Arbeiderpartiet vil granske
Arbeiderpartiet foreslår en egen gransking av det mislykkede arbeidet med å berge fregatten Helge Ingstad.
Det opplyste stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) i Stortinget tirsdag.
Forsøket på å berge fregatten etter at den gikk på grunn mislyktes, og fartøyet sank. Kolberg påpeker at redningsarbeidet ikke er dekket av havarikommisjonens gransking av ulykken. Arbeiderpartiet foreslår derfor en egen undersøkelse av hva som gikk galt under forsøket på å berge fregatten etter at den gikk på grunn.
– Det kan være grunn til å frykte at skipet er tapt, sa Kolberg.
Han opplyste at Arbeiderpartiet er villig til å drøfte med regjeringen hvordan tapet av fregatten skal erstattes, men tilføyde:
– Etter vår oppfatning er det ikke riktig å finansiere slike tap på en slik måte at det skjuler kostnadene. Kostnadene må komme på bordet, sa Kolberg, og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.
Regjeringen åpner i sin plattform for blant annet å kjøpe en erstatning for den forliste fregatten KNM Helge Ingstad til 4 milliarder – uten å føre utgiftene på det vanlige budsjettet.
SVs Audun Lysbakken etterlyser imidlertid regjeringens evne til å prioritere. Han foreslår å droppe seks av kampflyene Norge har planer om å kjøpe, og i stedet bruke pengene på ekstra kostnader etter havariet.
- Usikker på hva som kan berges: Han skal redde restene av KNM Helge Ingstad
