Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen slår i Forsvarets årsrapport for 2018 fast at fregatten KNM Helge Ingstads havari har påvirket Forsvarets kapasitet.
– Forsvarets operative evne til sjøs er svekket etter ulykken med KNM Helge Ingstad i november 2018, skriver Bruun-Hanssen i sin beretning.
– Selv om vi seiler mer med de øvrige fregattene for å kompensere for bortfallet, er vår militære kapasitet redusert, konstaterer admiralen.
Bruun-Hanssen skriver videre at en bedre balanse mellom nasjonale ambisjoner og tilgjengelige ressurser bør forberedes i neste langtidsplan.
- Passerte på trygg avstand: Rekonstruerte KNM Helge Ingstads bevegelser
726 millioner kroner
Årsrapporten legges fram tirsdag formiddag. Den gir et overordnet bilde av Forsvarets aktivitet gjennom 2018.
I rapporten anslås det at forventede kostnader knyttet til heving, sikring og transport av KNM Helge Ingstad vil komme på 726 millioner kroner.
Fregatten havarerte 8. november i fjor etter en kollisjon med et tankskip.
– Havariet vil påvirke Forsvarets operative evne, leveranser og beredskap, heter det i rapporten.
Samlet historisk anskaffelseskostnad for fregatten og andre eiendeler på fartøyet anslås nå til 4,3 milliarder kroner. Samtidig er det knyttet usikkerhet til verdien av fartøyet etter havariet.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor](https://images.gfx.no/1000x333/2844/2844061/INNO_BioTech_1.267.1.jpg)
Forverret sikkerhetssituasjon
Mer generelt ble sikkerhetssituasjonen forverret i 2018.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har etter min vurdering forverret seg i løpet av 2018. Utfordringene har ikke endret karakter, men de er blitt mer tydelige og tilspisset mellom vår nabo i øst, Russland, og NATO, sa Bruun-Hanssen.
– Russland har forsterket sin utstrakte påvirkning i Europa med en rekke ulike virkemidler. Vi ser en økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen, både langs den nordlige kysten i Arktis og på grensen mot Vest-Europa, fremholdt admiralen.
Han viste også til en betydelig utvikling av våpensystemer, herunder mellomdistanse kjernevåpen, i det russiske forsvaret, i 2018.
– Det russiske forsvaret øver mye og stadig mer komplekst og lenger borte fra sitt tradisjonelle kjerneområde lengst øst i Barentshavet, sa Bruun-Hanssen.
Han viste til at redusert varslingstid fra russisk side er blitt en «ny normal» som Norge må forholde seg til, blant annet ved økt norsk tilstedeværelse i nord både til sjøs og i luften.