Videreutdanning og egenbetaling ute på høring

Forslag fra regjeringen: Du skal betale for videreutdanning selv

Utdanningsminister Henrik Asheim forventer også at arbeidsgivere vil betale.

NTNU tilbyr kurs i videreutdanning, både gratis og med egenbetaling.
NTNU tilbyr kurs i videreutdanning, både gratis og med egenbetaling. (Foto: Sigrud Gartmann via Flickr )

Utdanningsminister Henrik Asheim forventer også at arbeidsgivere vil betale.

Personer som har to års arbeidserfaring eller mer, kan i framtiden i større grad måtte betale for videreutdanning på statlige universiteter og høyskoler.

I et forslag som er sendt på høring, foreslår regjeringen og minister for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim (H) at statlige universiteter og høyskoler skal kunne ta betalt for studiepoenggivende videreutdanningstilbud for personer som har minst to års arbeidserfaring.

I tillegg stilles det krav om at betalingstilbudene skal være enten praktisk tilrettelagt for personer i arbeid, eller ha et innhold som er utviklet for studenter med arbeidserfaring.

– Siden videreutdanning er etterspurt av arbeidslivet, forventer jeg at mange arbeidsgivere er villige til å investere i kompetanse for sine ansatte. Jeg tror også at mange arbeidstakere i dag ser at de har behov for faglig utvikling for å kunne stå i jobb så lenge de ønsker og at flere vil gå litt ut og inn av opplæring og utdanning i årene fremover, sier Asheim i en pressemelding.

NTNU har ulike nivåer på betaling på sine etterutdanningskurs for teknologer. 

Tre alternative forslag

Regjeringen sender tre alternative forslag på høring for hvor stor egenbetaling de statlige institusjonene skal kunne ta:

  • Institusjonene bestemmer andel egenbetaling, slik som i dag. Da har institusjonene selv ansvar for å følge EØS-regelverket.
  • Betalingsstudier kan være finansiert med maksimalt 25 prosent egenbetaling.
  • Betalingsstudier må være finansiert med 100 prosent egenbetaling.

Økt behov for videreutdanning

Regjeringen foreslår også at det bør åpnes for at universiteter og høyskoler kan bruke innhold fra det ordinære utdanningstilbudet når de utvikler studiepoenggivende utdanningstilbud som er rettet mot personer med arbeidserfaring.

Dette betyr at universitetene og høyskolene i fremtiden kan trtekke både undervisningsopplegg, pensum og personale fra de ordinære utdanningene inn i tilbudene de utvikler for arbeidslivet og ta betalt for dette.

– Behovet for å få faglig påfyll gjennom hele arbeidslivet øker, og regjeringen har som mål at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse. Da må vi ha et utdanningssystem som er bedre tilpasset arbeidslivets og folks behov, sier Asheim.

Han mener at endringene som er foreslått, vil gi flere slike tilbud gjennom universitetene og høyskolene uten at det kommer i konflikt med ordinær utdanning, som skal fortsette å være gratis.

Kan kreve egenbetaling ved kurs i dag

Når det gjelder videreutdanning, kan det bli slik at det er studenten selv eller arbeidsgiver som må betale.

I dag kan ikke statlige universiteter og høyskoler kreve egenbetaling for studenter for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller yrkesutdanning.

Men de kan kreve egenbetaling for kurs, fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører til grad, for erfaringsbaserte masterstudier, og av studenter som fyller opp plasser på studieprogram som er oppdragsfinansiert.

Forslagene er sendt på høring med høringsfrist 20. juli.

Les også

Kommentarer (49)

Kommentarer (49)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå