Forskning

Litt vann gjør karbonfangst enklere

NTNU-forskere med overraskende funn.

Membranforskningsgruppen ved NTNU leter blant annet etter materialer som kan bidra til å filtrere ut karbondioksid.
Membranforskningsgruppen ved NTNU leter blant annet etter materialer som kan bidra til å filtrere ut karbondioksid. Foto: NTNU
Steinar Brandslet
19. nov. 2019 - 12:50

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Antakelig trengs karbonfangst for å få ned nivået av karbondioksid i atmosfæren. Et overraskende materiale kan kanskje hjelpe oss.

Folk som er bekymret for klimaet, er også bekymret for CO2-utslippene. Men utslippene har aldri vært målt høyere enn i fjor. CO2-nivået i atmosfæren kan være høyere enn på 3 millioner år.

Karbonfangst er antakelig nødvendig om vi skal få ned nivået av CO2 i atmosfæren. Men da trenger vi også teknologi og materialer som kan utføre jobben. Nylig fikk vi en ny, lovende og overraskende kandidat.

– Resultatene er først og fremst viktige med tanke på klimaendringene, sier professor Liyuan Deng ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU.

Professor Deng leder arbeidet ved membranforskningsgruppen ved NTNU, og resultatene deres vekker oppsikt.

Det er absurd at gasskraftverket på Mongstad er nedlagt og at investeringen til flere milliarder rett og slett har blitt skrotet, skriver innleggsforfatteren.
Debatt

Elektrifiseringen av norsk sokkel foregår på gale premisser

Vannet endret materialet

For å skille karbonet ut av utslipp fra kraftverk som bruker fossile brennstoffer, trenger vi teknologi som kan filtrere utslippene. Membran-teknologi er en sterk kandidat. Disse membranene må altså være både gjennomtrengelige for CO2, samtidig som de kan skille CO2 fra andre gasser, som nitrogen.

– Vi trodde ikke dette materialet var egnet, sier professor Deng.

Men et ganske enkelt grep endret den saken. Den håpløse kandidaten trengte å bli tilsatt et annet stoff for å virke skikkelig. Dette andre stoffet var simpelthen vann.

Ved å senke membranen ned i vann, og deretter tørke den, endret membranen seg. CO2 trengte gjennom membranen mye mer effektivt, samtidig som membranen ble noe bedre til å filtrere vekk nitrogen.

– Disse membranene er lovende kandidater for teknologier som trengs for karbonfangst, heter det i en artikkel om forskningen som nylig ble publisert i NPG Asia materials, et magasin i Nature-gruppen.

TESET, før og etter vannbehandlingen. Vannet har endret strukturen i materialiet. Foto:  Kenneth P. Mineart, NCSU
TESET, før og etter vannbehandlingen. Vannet har endret strukturen i materialiet. Foto:  Kenneth P. Mineart, NCSU
Anleggsmaskiner går på tomgang 40 til 60 prosent av tiden. KI kan redusere unødvendig drift. Bildet er fra Nye Veiers bygging av ny E6 i Trøndelag. Tre millioner kubikkmeter fjell og jord skal flyttes.
Debatt

KI kan bli et av våre viktigste klimaverktøy

Lett tilgjengelig polymer

Det aktuelle materialet er en polymer. Polymerer er forholdsvis billige og enkle å lage. Derfor ser mange forskere på dem som lovende kandidater for å skille ulike gasser i den store skalaen som vil trengs. Slike membraner må også være stabile og holde lenge.

En polymer er et stoff som består av kjedeformede molekyler. Polymerer er blant annet vanlige i plast, men finnes også naturlig som blant annet proteiner, cellulose og glass.

Liyuan Deng er professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU. Foto:  Per Harald Olsen, NTNU
Liyuan Deng er professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU. Foto:  Per Harald Olsen, NTNU

På engelsk bærer akkurat denne polymeren navnet poly[tert-butylstyrene-b-(ethylene-alt-propylene)-b-(styrene-r-styrenesulfonate)-b-(ethylene-alt-propylene)-b-tert-butylstyrene].

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Bli fastgiver og vinn reise til Tanzania

Noen har heldigvis valgt å kalle den ved kjælenavnet TESET isteden. Materialet er allerede i kommersiell bruk, og finnes derfor lett tilgjengelig.

– Firmaet som sitter på patentet er interessert i det nye anvendelsesområdet, sier professor Deng.

Regjeringen, her ved statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) vil utrede en utfasing av CO2-avgiften på sokkelen. De frykter felt vil stenges ned tidligere enn nødvendig, fordi avgiften gjør dem for dyre å drive.
Les også:

Vurderer å fase ut CO2-avgift – bransjen er positive

Forsker med EU-støtte

Akkurat denne forskningen er del av Horizon2020, som er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Membran-gruppen samarbeider med forskere fra USA og Italia.

Membranforskningslaboratoriet ved NTNU har en gruppe forskere fra Norge som undersøker membraner fra polymerer som kan brukes til å rense CO2.

Gruppen arbeider også med andre lovende kandidater for CO2-filtrering. Blant disse er membraner som inneholder nanocellulose og grafénoksid. Nanocellulose er et bio-nanomateriale som kan lages av trær fra norske skoger. Grafén er verdens tynneste og sterkeste materiale. Det består av ett lag karbonatomer som er organisert i et sekskantet mønster. Disse materialene har mange spennende egenskaper, og flere grupper ved NTNU ser på praktiske anvendelsesområdet for det.

Alle de publiserte resultatene og artiklene fra membranforskningsgruppen som er tilknyttet Horizon2020 publiseres fritt for alle. Laboratoriet i Trondheim er åpent for forskere fra hele verden som trenger å få utført eksperimenter så sant de får tillatelse og støtte fra EU-prosjektet ECCSEL.

Artikkelen ble først publisert av Gemini/NTNU.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på vei gjennom Stortingets vandrehall med statsbudsjettet under armen.
Kommentar

Den største oljeseieren kan bli «Stoltenberget»

Kilde: Highly CO2-permeable membranes derived from a midblock-sulfonated multiblock polymer after submersion in water. Zhongde Dai, Jing Deng, Hesham Aboukeila, Jiaqi Yan, Luca Ansaloni, Kenneth P. Mineart, Marco Giacinti Baschetti, Richard J. Spontak & Liyuan Deng. NPG Asia Materials volume 11, Article number: 53 (2019)

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.