En ny undersøkelse av miljøforholdene rundt oppdrettsanlegg viser en forbausende trend.
Forskerne har sett på hvor godt fôret blir utnyttet, hvor mye næringsavfall oppdrettet slipper ut og hvordan livet på havbunnen endrer seg.
– Resultatene våre viser en betydelig geografisk variasjon i både fôrutnyttelse og næringsutslipp. Effektiviteten øker jevnt over fra sør til nord i Norge, sier Chun-Deng Wang ved Institutt for biologi ved NTNU.
Han utførte undersøkelsene som en del av arbeidet med doktorgraden sin.
– Disse forskjellene i effektivitet og miljøkostnader kan legge til rette for en gradvis forskyvning av oppdrettsvirksomhet mot nord, sier han.
To typer undersøkelser
Norge har innført et regelverk for miljøovervåking av hvordan bunnen påvirkes av akvakultur. Disse er kjent som B- og C-undersøkelse.
- B-undersøkelsen bruker enklere biologiske og kjemiske variabler. Prøvene tas hyppig nærmere merdene enn 30 meter.
- C-undersøkelsen er en mer omfattende undersøkelse som utføres fra 30 til 500 meter unna merdene.
Chun-Deng Wang brukte offisielle norske overvåkingsdata for å sammenligne forholdene i ulike deler av landet. Veileder var Yngvar Olsen fra Trondhjem biologiske stasjon.
Hvorfor bedre i nord?
Og det er altså nord som kommer best ut av det i denne undersøkelsen. Antakelig er dette tett knyttet opp mot blant annet temperatur i vannet og andre fysiske faktorer i omgivelsene.
– Bunnforholdene blir sterkt påvirket av fôrutnyttelse, vanndybde, biomassetetthet og lengden på produksjonssyklusen, sier Chun-Deng Wang.
Sesongvariasjoner spiller også en rolle.
– Høyere fôrinntak om sommeren og høsten ser ut til å gi en tydeligere påvirkning på miljøet.
Gode nyheter
Havbruksnæringen har vokst raskt de siste tiårene, men miljøeffekten er omdiskutert. På den ene siden kan oppdrett minske trykket på ville fiskebestander. På den andre siden er det problemer med rømt fisk, forurensning, lite bærekraftig anskaffelse av fôr med mer.
Men denne undersøkelsen gir gode nyheter. Funnene viser at økosystemene på havbunnen kan komme seg raskt, særlig når skader blir oppdaget tidlig.
Det er også tydelig at C-undersøkelsen, som altså er mer omfattende, er effektiv til å fange opp selv små forskjeller i hvordan akvakulturen påvirker havbunnen.
– Samlet sett antyder forskningen at både B- og C-undersøkelsene til sammen er en kostnadseffektiv og pålitelig totrinnsmetode for å oppdage tidlige tegn på skader i miljøet sånn at vi kan sette i gang tiltak i tide, sier Chun-Deng Wang.
Metoden kan også brukes til å lage en modell som viser belastningen som organiske utslipp har på bunnøkosystemer. Det kan bidra til å planlegge en mer bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
