På bildet (elektronmikrografi) kan man se en rød blodcelle infisert med malariaparasitter, som er farget blå. Den infiserte cellen er øverst til venstre på bildet. Under er det en uinfisert celle med glatt rød overflate.
På bildet (elektronmikrografi) kan man se en rød blodcelle infisert med malariaparasitter, som er farget blå. Den infiserte cellen er øverst til venstre på bildet. Under er det en uinfisert celle med glatt rød overflate. ( Illustrasjon: NIAID og Creative Commons Attribution 2.0 Generic)

Malaria-parasitten Plasmodium falciparum

Forskere har kartlagt de viktigste genene til verdens farligste malariaparasitt

I 2016 døde nesten en halv million mennesker – primært barn under fem år – av tropesykdommen malaria på grunn av parasitten Plasmodium falciparum. Flere enn 200 millioner mennesker ble syke av parasitten.

Den er ansvarlig for omkring 90 prosent av alle malariadødsfall, og er dermed den mest dødbringende av verdens fem forskjellige malariaparasitter. Den er til og med resistent overfor forskjellige malariamidler.

Nå har forskere for første gang kartlagt de viktigste genene til parasitten, som overføres via myggarten Anopheles.

Gensekvenseringen vil kunne hjelpe forskerne med å identifisere og prioritere hvilke tiltak man skal ta i bruk for å finne en medisin som kan bekjempe malaria.

Det skriver et av verdens ledende genomsentre Wellcome Sanger Institute i Storbritannia, som sammen med University of South Florida i USA står bak forskningen.

Avgjørende prosess 

Forskerne har utviklet en ny genteknologi for å analysere hvert enkelt gen i parasitten og finne fram til de genene som er uunnværlige.

Først har man ved hjelp av teknikken – som kalles 'piggyBac-transposon insertional mutagenesis' – kunnet mutere de fleste av parasittens gener. Deretter har man sett på adenin og tymin, som er to av de fire kjemiske byggeklossene (basene), som utgjør DNA-et.

Forskerne sier at denne prosessen har vært helt avgjørende, siden den høye prosentandelen av de to basene tidligere har begrenset forsøkene på å manipulere genomet til parasitten.

Forskerne har skapt over 38.000 mutasjoner, og ved å se etter gener som ikke har blitt endret, har man kunnet peke ut gener som er livsnødvendige for at parasitten skal kunne overleve i menneskers røde blodlegemer.

Studiet viser at 2680 gener av Plasmodium falciparum-parasittens 5400 gener er livsnødvendige. Men forskerne vet ikke hvilken funksjon cirka 1000 av genene har.

Frykt for resistens mot de viktigste legemidlene

Parasitten har i løpet av de siste årtiene utviklet resistens ovenfor mange legemidler, og legene frykter at parasitten også kan utvikle resistens ovenfor det nåværende mest effektive middel mot malaria; artemisinin.

Man vet faktisk ikke hvorfor legemiddelet dreper parasittene. Men man tror at parasittens motstandsdyktighet ovenfor medisin kan ha en sammenheng med proteasom. Dette er proteinkomplekser som bryter ned unødvendige eller skadete proteiner gjennom en kjemisk reaksjon som bryter ned peptidbindinger, altså bindinger mellom aminosyrer.

Mange av parasittens livsnødvendige gener som man har funnet i studiet, er funnet akkurat der, og det gjør det til et egnet sted å fokusere forskningen på for at unngå at parasitten også utvikler resistens overfor dette legemiddelet. 

Vil målrette medisinen

– Vi har mer enn noen gang tidligere bruk for ny medisin som angriper malaria, siden vår vanlige medisin mot malaria ikke virker. Dette er det første storskala genetikkstudiet av den farligste malariaparasitten P. falciparum, og det gir oss en liste på 2680 gener som forskerne kan prioritere som lovende og mulige mål for medisinen, sier forskningsgruppeleder Julian Rayner fra Wellcome Sanger Institute.

 – Vi håper at denne kunnskapen vil bidra til å framskynde utviklingen av nye behandlinger mot den dødelige sykdommen, sier han.

Forskningsresultatet er offentliggjort i tidsskriftet Science.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)