Det er en pågående batterirevolusjon i Europa, skriver Fornybar Norges leder Bård Vegard Solhjell i Teknisk Ukeblad 16. april. Han framstiller batteriene som problemløseren som skal gjøre innvendingene mot sol- og vindkraft irrelevante. Perioder med lite sol og vind skal tettes med strøm fra batteriparker. Og dermed kan det nesten høres ut som om fremtidens energisystem er løst.
Om det bare var så enkelt. Solhjell har noen gode poenger, men han tegner et forenklet bilde av situasjonen. Det er behov for et mer høyoppløselig bilde av hva batterier faktisk kan gjøre, og hvor begrensningene ligger.
Effekt versus energi
Batteriers spesialitet er først og fremst effekt, ikke energi. Her skjer det ofte en sammenblanding av begreper. Vi har tidligere forsøkt å forklare forskjellen med en enkel saftflaske: Energi er mengden saft i flasken. Effekt er hvor raskt saften renner ut. Effekt er altså energi per tidsenhet.
Batterier utmerker seg ved at de kan levere mye strøm på kort tid – altså høy effekt. Solhjell trekker fram utvalgte tall for effektkapasiteten i nye batteriparker i Europa. De viser en positiv utvikling.
Det han imidlertid utelater, er hvor mye energi disse batteriene faktisk kan bidra med. Det er i realiteten et bedre mål på batterienes lagringskapasitet. Ved utgangen av 2025 var det installert 77,3 gigawattimer batterilagring i EU. Setter vi dette opp mot EUs samlede strømforbruk, tilsvarer det omtrent 15 minutters batteritid.
Derfor holder det ikke å snakke om watt. Vi må også snakke om wattimer.
Timer versus dager
Store batteriparker kan i dag typisk tilby lagring i to til fire timer. Er det verdiløst? Nei. Slike batterier kan være svært nyttige i kraftsystemet. De kan ta spisslast, jevne ut kortvarige ubalanser og avlaste systemet i de mest krevende timene.
Ta Tysklands strømforbruk i mars 2026 som et konkret eksempel (se figur under). Hver dag tegner det seg et forbruksmønster som ligner et fjell med to topper. Disse toppene må i perioder dekkes av såkalt spisslast, for eksempel enkle gassturbiner.
Det er her batterienes styrke kommer inn. De kan levere i de mest krevende timene, kutte toppene og redusere behovet for å starte opp spisslastkraftverk. I den forstand kan de «barbere» forbrukstoppene og bidra til lavere priser akkurat i disse timene.
Men her ligger også begrensningen. Når problemet ikke varer i noen timer, men i flere dager, er batterier utilstrekkelige. Figuren nedenfor viser Tysklands kraftproduksjon i samme måned, der oransje viser solproduksjon og blå viser vindproduksjon.
Solkraft har et mer regelmessig mønster og er derfor bedre egnet til å kombineres med lagring over døgnet. Det gjelder særlig i solrike områder nær ekvator. Lenger nord møter også sol-batteri-løsninger store sesongutfordringer.
Vindkraft er enda mer krevende å balansere med batterier, fordi produksjonen ikke følger faste sykluser. Som figuren viser, er det helt vanlig med perioder på åtte til ti dager med svak vind. Lengre perioder med lav produksjon fra både sol og vind omtales gjerne som dunkelflaute. Dette er ikke ekstreme unntakstilstander, men perioder som kan opptre flere ganger i løpet av en vinter.
I slike situasjoner er batterier ingen løsning, selv om kostnadene har falt kraftig de siste 15 årene. Skal EU ha batteridekning for en to ukers dunkelflaute, kreves mer enn over tusen ganger mer lagring enn i dag. Da snakker vi om et utbyggingsløp på flere tusen år om vi fortsetter i dagens utbyggingstempo. Med en anslått europeisk pris på 1500 kroner per kilowattime, vil det koste nesten åtte norske oljefond.
Et europeisk kraftsystem dominert av sol og vind vil derfor fortsatt være avhengig av kraftkilder som kan levere over lengre tid når været ikke gjør det. I praksis betyr det at gasskraft fortsatt vil spille en viktig rolle. Og da snakker vi ikke om spisslastverkene som batteriene kan utfordre, men om de mer utholdende gasskraftverkene som leverer energi over mange timer og dager.
Stabilisering versus pris
Batterier flytter strøm fra billige timer til dyre timer. De kan derfor dempe pristopper, slik Solhjell peker på. Men de gjør også de billige timene mindre billige når de lader. Resultatet er først og fremst flatere priser: toppene blir lavere, bunnene høyere. Det kan være en fordel, men det betyr ikke at gjennomsnittsprisen går ned.
For batterier lever faktisk av prisforskjeller. Hvis strømprisene blir varig lave og jevne, svekkes grunnlaget for videre vekst. Skal strømmen bli varig billigere, trengs det mer kraftproduksjon. Det er noe grunnleggende forskjellig mellom batterier og produksjon av strøm. Batterier lager ikke ny strøm, de bare flytter den.
For å oppsummere: Batterier fungerer litt som støtdempere i en bil. De demper prissjokk og ubalanser. De kan bidra med intradag-balansering, frekvensregulering og i noen tilfeller avlaste nettet. De er nyttige og viktige. Men de er ikke noen fullgod løsning på de grunnleggende utfordringene i kraftsystemet. Når veien blir virkelig krevende, er det ikke nok med gode støtdempere. Da trenger man også en bil som i sin helhet er bygget for å tåle belastningen.
I det europeiske og norske kraftsystemet betyr det at vi trenger utslippsfrie kraftkilder som kan supplere væravhengig produksjon og levere stabilt også når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Batterier er et viktig bidrag. Men de er ingen avgjørende løsning.
Ekspert mener Norge bør hive seg på europeisk soltrend
