Lange arbeidsdager

FN-studie: 745.000 dødsfall knyttet til lange arbeidsdager

Lange arbeidsdager førte til 745.000 dødsfall knyttet til hjerneslag og hjertesykdom i 2016, viser en ny studie.

En studie fra WHO og ILO viser at antall personer som jobber lange dager, øker. Det øker igjen faren for hjerneslag og hjertesykdommer, viser den samme studien.
En studie fra WHO og ILO viser at antall personer som jobber lange dager, øker. Det øker igjen faren for hjerneslag og hjertesykdommer, viser den samme studien. (Ruud, Vidar)

Lange arbeidsdager førte til 745.000 dødsfall knyttet til hjerneslag og hjertesykdom i 2016, viser en ny studie.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at 398.000 personer døde av slag, mens 347.000 døde av hjertesykdommer i 2016 som et resultat av å ha jobbet minst 55 timer i uken.

Mellom 2000 og 2016 økte antall arbeidstidsrelaterte hjertesykdommer med 42 prosent på verdensbasis. For slag var økningen på 19 prosent.

Det er særlig menn som er rammet av sykdommer utløst av lange arbeidsdager – 72 prosent av de døde var menn – og personer som bor i det vestlige Stillehavsområdet og Sørøst-Asia, og eldre arbeidstakere.

Studien konkluderer med at en arbeidsuke på 55 timer eller mer øker risikoen for slag med 35 prosent og hjertesykdom med 17 prosent sammenlignet med en arbeidsuke på 35 til 40 timer.

Studien påpeker også at antall mennesker som jobber lange dager, øker.

– Koronapandemien har endret måten mange jobber på betydelig, og skillet mellom arbeidsplass og hjem har blitt visket ut for mange, sier WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

– Ingen jobb er verdt risikoen for hjerneslag eller hjertesykdom. Regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere må samarbeide for å bli enige om grenser for å beskytte helsen til arbeidere, oppfordrer han.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå