Strålingen fra ulykken har ikke økt kreftrisikoen, viser rapporten som FNs vitenskapelige komité for forskning på effektene av kjernefysisk stråling (UNSCEAR) la fram tirsdag i anledning tiårsmarkeringen for katastrofen.
FNs forskere konkluderer med at en økning i skjoldbruskkjertelkreft hos barn det siste tiåret ikke var knyttet til økt stråling, men en følge av grundigere analyser som hadde ført til avdekking av flere tilfeller.
Andre steder i verden der folk ikke er blitt utsatt for radioaktiv stråling, har også bedre analyser og oppfølging ført til funn av et økt antall tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft, påpeker UNSCEAR.
Til tross for konklusjonene i rapporten, understreker FN-organet at dette ikke betyr at det ikke er økt kreftrisiko fra ulykken i det hele tatt.
Blant rundt 170 redningsarbeidere som ble utsatt for svært høy stråling, er det ventet to-tre flere krefttilfeller, ifølge komiteen.
TUs danske søsteravis Ingeniøren var i fjor på besøk i Fukushima.
FN-organet peker også på andre faktorer, som stress, hjerteproblemer og øvrige sykdommer som ble utløst som følge av evakueringene fra katastrofen.
Den gjennomsnittlige kreftrisikoen i Japan ligger på rundt 35 prosent.
Det var 11. mars 2011 at rundt 18.500 mennesker mistet livet som følge av et kraftig jordskjelv og en tsunami i Japan. Naturkatastrofen førte til nedsmelting i atomkraftverket i Fukushima. Strålingsfaren gjorde at 160.000 personer måtte evakueres.
Først i 2019, åtte år etter ulykken, var det mulig å begynne å fjerne brenselstavene fra kjernekraftverket. Ti år etter ulykken er bare ni av Japans kjernereaktorer i drift, mot 54 før Fukushima-ulykken.
45 år siden Alexander Kielland-ulykken: – Hadde regelverket vært fulgt, ville med stor sannsynlighet langt flere ha overlevd
