Etterspørselen etter grønne bygg blir stadig større. Det kommer frem i en masteroppgave som er levert inn ved Handelshøyskolen BI.
– At leietakere er så opptatt av miljø, er det motsatte av det vi foreløpig har trodd. Vi ser på det som nokså oppsiktsvekkende, sier Roar Smelhus i Hjellnes Consult, som sammen kollega Monika Wojcik har skrevet oppgaven "Hvilke kjennetegn og status har «det grønne skiftet» i BEA-næringen i Norge i dag, og hvilke utviklingstrekk kan vi forvente i nær fremtid?".
Veldig mange av respondentene Smelhus og Wojcik har snakket med, sier at de opplever at det etterspørres flere grønne løsninger for tiden. For mange betyr grønne bygg høy kvalitet, god prosess og vellykket arkitektur, sier undersøkelsen deres.
– Men utenom Entra, opplever vi at ingen egentlig måler lønnsomheten av å bygge grønt, og at få dermed tror det er lønnsomt sier Smelhus.
Les også: Google vil bygge nytt gigantkontor. Men teknologien de trenger finnes ikke
Ser på totalen
– Vi ser at kundene begynner å sette mer og mer fokus på miljø og energieffektivitet. Stadig flere ser fordelen ved å betale en noe høyere pris i leie per måned, når energikostnadene går ned, bekrefter Sonja Horn, regionssjef i Entra Oslo.
Horn forklarer lønnsomheten med at kundene nå i større grad ser på totaløkonomi, fremfor kun leiepriser.
– Om du ser på summen av hva man betaler i energikostnader og leie kan man finansiere merkostnaden som det koster å bygge miljøbygg, gjennom at du øker leieprisen noe når energikostnadene forsvinner, sier hun.
Og legger til at når leieprisene går opp, går også verdien av bygget opp.
– I tillegg til en villighet til å betale mer i leie med lavere energikostnader ser vi, særlig på tilbakemeldinger fra Kjørbo, at energibygg gir veldig positive resultater når det kommer til brukeropplevelse. Inneklimaet er godt uansett utetemperatur, og medarbeidertilfredsheten er stor, sier hun.
Les også: «Byggnæringen har fått et dårlig rykte når det gjelder produktivitet»
Aktuelle tiltak
Hvilke miljøtitak som prioriteres varierer fra bygg til bygg. Horn forteller at det kommer helt an på hvor høyt man legger lista når det kommer til miljøambisjoner.
– Om det er snakk om plusshus, som rehabiliteringen av kontorbygget Kjørbo i Sandvika, må alt byttes ut. Da må alt, inkludert fasader byttes ut, i tillegg til det monteres det gjerne solceller på taket så man får produsert egen energi, sier hun.
Om man ønsker å tenke miljø uten å foreta en totalrenovering kan mye gjøres uten å skifte alt.
– Enklere tiltak som å skifte ut vinduer og belysning kan også ha stor betydning sier hun.
Les også: Arkitekten var lei av alle energikravene. Her er resultatet
Prisrekord i Oslo
Entra er ikke den eneste aktøren som har gode erfaringer med lønnsomhet når man bygger grønt.
Da Rom Eiendom solgte Sweigaardsgate 21 - 23 i 2014 satte de en prisrekord i Oslo, og opplevde uvanlig stor interesse fra utenlandske aktører.
– Vi valgte å miljøklassifisere bygget til BREEAM excellent. Det kostet oss rundt 5 millioner kroner mer enn det ville koste å bygge et bygg etter kravene i Teknisk forskrift, sier administrerende direktør i Rom Eiendom, Petter Eiken.
Bygget ble til slutt solgt for 1,75 milliarder kroner.
– Vi har ingen klar dokumentasjon på at miljøaspektet hevet prisen. Men alle tilbakemeldinger fra interessenter tyder på det. Sertifiseringen gir en dokumentasjon på byggets egenskaper som gir kjøper en trygghet. Og den høye utenlandske interessen var helt klart med på å få prisen opp, sier Eiken.
Les også: Oslo gjennomgår sin største forvandling noensinne - se de unike bildene
Ulike meninger
Hvorfor ikke flere velger å satse på miljøbygg er både Horn og Eiken usikre på.
– Det er nok mange som tenker at de ønsker å bygge grønt, men synes det er en litt for stor jobb å sette alt i system. Å skifte fra konvensjonelle bygg til grønne bygg krever konstant fokus på miljø, sier Horn.
Smelhus forteller at det i tillegg er veldig delte oppfatninger i bransjen om hvem som skal gå foran i utviklingen av grønne bygg.
– Cirka halvparten av de vi snakket med mente det offentlige bør gå foran og bygge grønt, den andre halvdelen mener næringen og markedskreftene bør styre dette, sier han.
Les også: Bygger prestisje-prosjektene på vanskelig grunn
Felles ansvar
Horn mener utviklingen er noe som må skje i fellesskap mellom alle aktører.
– Det må skje i fellesskap. Om du ser på det offentlige som innkjøper er de enormt store, så om de i større grad stiller krav til miljø og energiforbruk i sine spesifikasjoner når de skal leie, så vil det drive hele bransjen videre, sier hun.
Og legger til at næringslivet også må ta sin del av ansvaret.
– Det er jo næringslivet som må levere løsningene. Og jo flere ganger man bruker en løsning, jo billigere blir det å bruke den. For å få fart på utviklingen og få ned prisene på plusshus, bør derfor næringen bli flinkere til å ta de i bruk, sier hun.
Les om oppussingen av London: London pusses opp: Se de enorme infrastrukturprosjektene
Felles kriterier
En metode for å få nettopp flere til å bygge grønt kan ifølge Smelhus og Wojcik være å lage et system for benchmarking.
– Man må bli enige om kriterier man måler på, så begynner man å rapportere på det som en næring, sier Wojcik.
Og legger til at systemet på ingen måte trenger å være avansert.
– Man kan bruke et anerkjent, internasjonalt målingssystem som selskaper rapporterer inn i. Da kan man få opp en base man kan sammenlikne egne prestasjoner med andres i. Noe som i seg selv trolig vil motivere mange til å tenke mer grønt når de bygger, sier hun.
