BYGGEPROSJEKTER I OSLO

Bygger prestisje-prosjektene på vanskelig grunn

- Vet aldri hva man treffer på før man er i gang.

Til tross for at en rekke eksperter har advart mot bygging på det de mener er landets dårligste grunn, i Oslo, er utbyggingstakten i landets hovedstad høyere enn noen gang.

I Bispevika og Bjørvika føres noen av landets mest prestisjetunge bygninger opp, på det ekspertene menner er noen av landets mest ustabile tomter.

– Vi var klare over at grunnforholdene var utfordrende, men ikke så utfordrende som de viste seg å være, sier Håkon Berg Jensen, kommunikasjonssjef for Kulturbyggene i Bjørvika.

NB: Multimedieelementet i toppen av saken nytes best i fullskjerm. Dra i bildet for å panorere, rull for å zoome. Infopunktene er klikkbare.

Se byggeprosjektene: Oslo gjennomgår sin største forvandling noensinne - se de unike bildene

Store utfordringer

Det ene bygget Kulturbyggene i Bjørvika fører opp, har allerede blitt forsinket på grunn av grunnen det føres opp på.

– Det nye hovedbiblioteket står plassert i felt A8 i Bjørvikaplanen. Der går den gamle kaifronten fra 1700-tallet samtidig som vi har en steinfylling fra 50 eller 60-tallet. Dette har gjort det svært utfordrende å få en tett byggegrop, sier Jensen.

Opprinnelig skulle Deichman stå ferdig i september 2016, men i fjor ble det klart at biblioteket ville bli mer enn 1,5 år forsinket på grunn av problemer med anbudsprosessen.

Tre måneder senere ble det klart at byggestarten ville bli utsatt ytterliggere fordi det rant vann inn på byggeplassen i Bjørvika.

– Vi var klar over at det var utfordrende grunnforhold, men de store problemene med lekkasjer var det nok ingen som hadde forutsett, sier han.

Les også: Dette huset kostet 200.000 kroner å bygge

Sammensatt gunn

I samme byggrop som Deichmanske jobber private aktører med oppføringen av Diagonale. Et todelt bygg som når det er ferdig skal romme kontorer, studentboliger, butikker og spisesteder.

– Den største utfordringen vår er at vi bygger i en veldig sammensatt grunn. Vi har skrått fjell i bunn, et lag med leire, sagflis, fyllmasser fra ulike epoker, gamle kaianlegg og gamle veianlegg, forteller prosjektleder Øystein Trøseid i Olav Thon gruppen.

Siden kjellerne i bygget skal ligge så mye som fem meter under havoverflaten har det tatt mye tid å få gjennomført arbeid riktig uten å rammes av store lekkasjer i byggropa.

– De vanskelighetene som det har gitt oss har ført til at vi har måtte legge inn ganske mye ressurser i å få spuntveggen på en tilfredsstillende måte uten for store lekkasjer. Heldigvis har arbeidet gått greit, og selv om det har vært krevende å tette byggropa ligger vi ikke bak skjema, sier Trøseid.

Les også: Her vil de flytte hele hovedstaden for å redde liv

Seksjonsvis graving

Begge prosjektene har nøye overvåking av geotekniske konsulenter.

Jensen forteller at det etter innledende søk og tetting ble det slått en vertikal tverrspunt, som fungerte godt for den delen av byggropa Diagonale skal føres opp på, men ikke like tilfredsstillende for Deichmanske.

– Deretter ble det etablert pumpekummer for å holde grunnvannsspeilet nede, for at vi så kunne grave ut tomten seksjonsvis, sier han.

På grunn av trafikken i Operagaten og Dronnning Eufemias gate ble det nødvendig å forsterke spuntveggen.

– Det har vi gjort ved å montere horisontale puter på spuntveggen. Når putene var på plass kunne vi grave seksjonsvis fire til fem meter ned. Når vi så senket grunnvannsspeilet ved hjelp av pumping, kom lekkasjene i veggen til syne, og slik at våre entreprenør kunne utføre tettearbeidene, forklarer Jensen.

Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper - med verdens høyeste kransystem

Prosjektsamarbeid

Det er brukt flere ulike teknikker for å tette byggropa i Bjørvika.

– En var å injisere ved spuntskjøtene utvendig. En annen var å sprøyte injeksjonsmasse gjennom nipler som ble påført i skjøtene innvendig på nålene, forteller Jensen.

En tredje metode som ble vurdert var å slå ned spunt på innersiden av eksisterende for så å injisere i mellom spuntveggene.

– Omfanget gjorde at det også ble etablert et samarbeid med og mellom entreprenørene på på Diagonale og Deichmanske, for å komme opp med optimale metoder og erfaringer i henhold til utførelse, sier han.

Enova advarer:Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Ikke risikabelt

Til tross for erfaringene fra Deichmanske, regner ikke Kulturbyggene i Bjørvika med å treffe på de samme problemene under byggingen av nytt Munchmuseum.

– Grunnarbeider utgjør alltid en risiko i store byggeprosjekter. Det nye Munchmuseet skal plasseres ytterst på Paulsenkaia, på felt B5 i Bjørvikaplanen. Grunnforholdene på Munch-tomten er av en annen karakter enn Deichman-tomten. Munch-tomten står på restene av Paulsenkaia, som er en gammel kaikonstruksjon, med forholdsvis lette fyllmasser. Bygget  er prosjektert med kun en liten teknisk kjeller som utgjør cirka ¼ av museets fotavtrykk, samt at det er kortere avstand til fast fjell, sier han.

– Er det lurt å plassere såpass store bygg i et område med så dårlig grunn?

– Våre bygg er prosjektert for et livsløp på 200 år, og peles til fast fjell, slik at byggene i seg selv vil ikke bli påvirket av grunnforholdene i Bjørvika, sier Jensen.

Les også: Dette kan bli Londons nye superbru

Mer krevende enn antatt

Men det er ikke bare i Bjørvika grunnforholdene skaper merarbeid når store bygg skal føres opp.

– Grunnforholdene var utvilsomt mer krevende enn antatt, sier Ole Kristian Ruud i JM Norge.

Selskapet, som er hovedentreprenør for utbyggingen av Storgata 14 - 18, har møtt på en rekke utfordringer under arbeidet med kontorbygget.

– Det er veldig varierende grunnforhold i Oslo, så man vet aldri hva man treffer på før man er i gang. I tillegg til det er det mye ledninger og kabler som ikke ligger der kartverket viser at de skal ligge. På trange tomter kan det være vanskelig å få flyttet de, sier han.

Les også: Ny kunstig lagune skal forsyne 155.000 hjem med strøm

Vanskelige naboer

En annen utfordring i Oslo er ifølge Ruud nabobygg.

– Det er veldig varierende løsninger for fundamentering på eldre bygg i Oslo. Mange av byggene står på gamle treflåter som delvis er råtnet bort, eller faktisk har forsvunnet, sier han.

– Om man kommer til en byggeplass med et nabobygg der dette har skjedd får du en stor utfordring med å stabilisere nabobebyggelsen.

Les også: Asbest kan gi uhelbredelig kreft på bare to uker