KLIMA

Fikk en rekke spørsmål - Solberg ville ikke konkretisere klimamål

Flere partier kritiske.

 i 2014 så vi for første gang i moderne historie at CO2-nivået oversteg 400 PPM over brorparten av den nordlige jordhalvkulen. Illustrasjonen er fra NASAs simuleringsverktøy GEOS-5. Foto: NASA
i 2014 så vi for første gang i moderne historie at CO2-nivået oversteg 400 PPM over brorparten av den nordlige jordhalvkulen. Illustrasjonen er fra NASAs simuleringsverktøy GEOS-5. Foto: NASA Bilde: NASA
11. feb. 2015 - 15:26

Igjen og igjen kom spørsmålet i Stortingets spørretime om hva de nasjonale klimakutt-målene skal være. Men statsministeren viste til forhandlinger med EU.

Hvor stor del av kuttene i klimagassutslipp skal tas i Norge fram mot 2030, og hvilke tiltak skal Norge sette inn for å nå målene? spurte flere stortingsrepresentanter.

– Regjeringen har en ambisiøs og krevende klimapolitikk. Det er ikke slik at vi kommer lett unna kravene, det kommer til å bli betydelige kutt, sa statsminister Erna Solberg (H) og viste til at de konkrete målene først kommer på plass etter at forhandlingene med EU er gjennomført.

Hus i Polen

Forrige uke kunngjorde regjeringen og støttepartiene at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk, den såkalte klimaboblen. Norges klimakutt skal dermed oppfylles i fellesskap med EU.

Det har fått flere stortingsrepresentanter til å spørre om hvordan Norge skal kutte.

– Mener statsministeren at det er et nasjonalt klimatiltak å isolere hus i Polen? spurte SVs Karin Andersen.

Solberg svarte et utvetydig «nei» på spørsmålet. Hun la til at det likevel kan være gode argumenter for at Norge kan nå mål gjennom at vi utvikler teknologi for karbonfangst og -lagring, som blir tilgjengelig i EU.

– Det som er målsettingen for regjeringens klimapolitikk, er at vi på verdensbasis skal nå togradersmålet, svarte Solberg. Hun la vekt på at omstilling til et grønnere samfunn ikke må bety at det blir en nedleggingsperiode i norsk næringsliv.

Les også: Norge kan fremdeles kjøpe seg fri fra klimakutt hjemme

Grønn omlegging

Venstre ville ha svar fra statsministeren på hvordan Norge skal sette egne ambisjoner for klimakutt i den kvotepliktige sektoren, det vil si olje- og gass-sektoren og industrien.

– Store deler av kvotepliktig sektor dreier seg om det som skal være fremtidsnæringen i Norge. Det betyr at vi er nødt til å stimulere mer. Vi mener at Norge skal ha en mer miljøbærekraftig sektor i fremtiden, svarte Solberg.

SV slo fast at det ikke kom noen klare svar fra statsministeren. Partileder Audun Lysbakken etterlyste også diskusjon om hvilke mål som skal settes for nasjonale kutt.

– Jeg opplever de svarene som gis som en tydelig avklaring på at det får vi ikke, sa han.

Les også: Oljefondet går ut med klimaavtrykk

– Avlyser klimaforliket

SV er også kritisk til at regjeringen har «avlyst klimaforliket» og de målene som er satt for utslippskutt innen 2020. Der presiseres det at to tredeler av kuttene skal skje innenlands.

I et intervju med Dagens Næringsliv forrige uke sa Høyres Nikolai Astrup at Norge ikke vil klare det. Vi vil nå målet om 30 prosents kutt fra 1990-nivå, men gjennom kjøp av u-landskvoter.

– I en bisetning avlyser han målene om innenlands mål. Hvorfor er ikke Stortinget informert? spurte Lysbakken.

– Målene er ikke avlyst, men vi hadde jo en liten oppoverbakke da vi overtok etter forrige regjering, svarte Solberg, og la syrlig til at den rødgrønne regjeringen la ned månelandingsprosjektet på Mongstad.

Hun listet opp en rekke tiltak for å omstille til grønnere næring, som satsing på jernbane, mer penger til bymiljøplaner og raskere utfasing av oljefyring i offentlig sektor.

– Statsministeren er flink til å skylde på andre. Jeg ville anbefale en litt mer ydmyk holdning når man har makt og har hatt det en god stund nå, svarte Lysbakken. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.