SKULLE VÆRT KLART I 1996: Teknisk Ukeblad skrev i 1986 at dette hypersoniske flyet skulle fly London-Sydney ti år senere. (Bilde: Faksimile fra TU)
VISJON FOR MEXICO: BNKR Arquitectura ser for seg et underjordisk bygg på 55 etasjer. (Bilde: BNKR Arquitectura)
MIDT I MEXICO CITY: BNKR Aquitectura håper Zócalo i Mexico City kan bli forvandlet til dette. (Bilde: BNKR Arquitectura)
STREKKER SEG NEDOVER: BNKR Arquitectura drømmer om en 300 meter dyp jordskaper under Zócalo i Mexico City. (Bilde: BNKR Arquitectura)
UNDER JORDEN: Ideen om en jordskraper er ikke ny, men fortsatt ikke realisert. (Bilde: BNKR Arquitectura)
SOLKRAFT PÅ MÅNEN: Kanskje kan et Lunar Solar Power (LSP) felt se slik ut. Ifølge Nasa er det mulig å lage solceller av månederiverte materialer. Et LSP felt kan bestå av mikrobølgereflektor, et område med solceller, og mikrobølgesendere. (Bilde: Nasa)
SELVSTYRT BIL: Google har et stykke igjen før self-driving car kan bli allemannseie. (Bilde: Google)
DØDELIG VÅPEN: Fysikkprofessor Kristian Birkeland oppfant en kanon han han hevdet kunne endre krigføring radikalt.
SKULLE BRUKES MOT SVERIGE: Med den elektromagnetiske kanonen håpet Kristian Birkeland å skape et økomisk grunnlag for sin Nordlys-forskning. To prototyper ble laget, men presentasjonen i 1903 ble en fiasko. (Bilde: Fredrik Drevon)

FANTASTISKE OPPFINNELSER

Fem fantastiske oppfinnelser som ikke er realisert

 

1. Hypersonisk passasjerfly

– Om cirka ti år kan man reise fra London til Sydney i Australia på bare én time. Hotol vil gjøre Concorde til rene propellflyet i forhold, ble det slått fast i en artikkel i Teknisk Ukeblad i 1986.

Det hypersoniske flyet Hotol (Horizontal take off and landing) fra British Aerospace skulle ta av omtrent som et vanlig fly, horisontalt, men fra en rullende plattform.

– Om den vinner frem, vil den utvilsomt være et teknologisk gjennombrudd, står det i artikkelen.

Utviklingen av hypersoniske fly har imidlertid vært vanskeligere enn mange forventet.

16. november 2004 oppnådde NASAs ubemannende 12 fot lange hypersoniske fly X-43A en hastighet på Mach 9,6 – det vil si 11.265 km/t.

I august 2012 styrtet det amerikanske forsvarets ubemannede superfly Waverider etter bare 16 sekunders flyvning.

Begge flyene ble sluppet fra et B-52 bombefly. Torp - Bangkok på en time ligger altså et stykke frem i tid.

Les også: Neste generasjons TV-teknologi har fått navn

2. Jordskraperen

STREKKER SEG NEDOVER: BNKR Arquitectura drømmer om en jordskaper under Zocalo i Mexico City.
BNKR Arquitectura BNKR Arquitectura

Det 240 x 240 meter store torget Zócalo i Mexico City er omkranset av en barokk katedral og en rekke andre monumentalbygg.

Her ønsker det meksikanske Bunker Arquitectura (BNKR) å bygge en 300 meter dyp, pyramideformet jordskraper, rapporterer CNN.

Jordskraperen i glass og stål er beregnet å koste 800 millioner dollar. Av de totalt 55 etasjene ser arkitektene ser for seg at de 10 etasjene nærmest bakkeplan skal være museum, mens de neste 20 blir leiligheter og resten blir næringslokaler.

– Føderale og lokale lover forbyr riving av historiske bygg, og forbyr nybygg høyere enn åtte etsjer. Jordskraperen er skyskraperens historiske motstykke i et urbant landskap der skyskraperen er fordømt, og bevaring av eksisterende bygningsmasse er byens høyeste ambisjon, skriver BNKR på sine internettsider.

Bladet Science and Mechanics omtalte på 1930-tallet japanske planer om en underjordisk skyskraper.

Jordskjelvet i Tokyo i 1923 motiverte japanske ingeniører til å designe et 35-etasjers sylindrisk antitårn, the Depthscraper. Bygget skulle bare ha én etasje over bakkeplan.

I likhet med tradisjonelle amerikanske skyskrapere skulle bygget utføres i armert betong med en stålramme.

Frisk luft skulle pumpes fra overflaten og sirkulere gjennom hele bygget. Sentralsjakten skulle sørge for dagslys og prismatiske glass i vinduene distribuerte lys til alle rom.

Les også: Denne gjør TV-en til overvåkningssentral

3. Eletromagnetisk kanon

For å finansiere sin banebrytende Nordlys på boks planla nordmannen Kristian Birkeland (1867-1917) å tjene store penger på en elektromagnetisk kanon.

Prinsippet går ut på at et magnetisk prosjektil drives fremover av magnetfeltet i en rekke av induksjonsspoler langs et kanonløp.

Selv om Birkeland oppnådde å gi et 10 kilos prosjektil en fart på 50 m/s ble ikke demonstrasjonen i Gamle festsal i Det Kongelige Frederiks Universitet i 1903 like vellykket som han hadde håpet.

Han hadde nemlig lovet forsamlingen at de ikke skulle høre noe før prosjektilet traff blinken.

Riktignok traff prosjektilet blinken, men akkopagnert av et overdøvende smell og flammer.

De fremmøtte representantene fra våpenprodusentene Armstrong og Krupp var neppe særlig imponert, ettersom Birkeland beskrev demonstrasjonen som en fadese.

KRIG: Med den elektromagnetiske kanonen håpet Kristian Birkeland å skape et økomisk grunnlag for sin Nordlys-forskning. To prototyper ble laget. Presentasjonen i 1903 ble ikke noen stor suksess.
SKULLE BRUKES MOT SVERIGE: Med den elektromagnetiske kanonen håpet Kristian Birkeland å skape et økomisk grunnlag for sin Nordlys-forskning. To prototyper ble laget, men presentasjonen i 1903 ble en fiasko. Fredrik Drevon

Ifølge bladet The Economist brukte USA flyet Boeing EA-18G Growler i Libya.

Flyet skal ha vært utstyrt med elektromagnetiske våpen basert på radarteknologien Active electronically scanned array (AESA).

Man finner også elektromagnetiske våpen i amerikanske patendatabaser, men de ligger fortsatt et stykke unna visjonen til Birkeland om elektromagnetiske kanoner som det ultimate våpen i krig mellom nasjoner.

Les også: Carl Henrik gjenskaper stereo- lyden

4. Solkraftverk på månen

Ifølge The Space Review har den amerikanske fysikeren David Criswell i over 30 år jobbet for å få bygget et solkraftverk på månen, også kalt Lunar Solar Power (LSP).

Criswell er ansatt ved Institute for Space Systems Operations, University of Houston.

SOLKRAFT PÅ MÅNEN: Kanskje kan et Lunar Solar Power (LSP) felt se slik ut. Ifølge Nasa er det mulig å lage solceller av månederiverte materialer. Et LSP felt består av mikrobølgerefelktor, et område med solceller, og mikrobølgesendere, i bakgrunnen.
SOLKRAFT PÅ MÅNEN: Kanskje kan et Lunar Solar Power (LSP) felt se slik ut. Ifølge Nasa er det mulig å lage solceller av månederiverte materialer. Et LSP felt kan bestå av mikrobølgereflektor, et område med solceller, og mikrobølgesendere. Nasa
 

Et av Criswells argumenter for å realisere dette ambisiøse prosjektet er at månen ikke har atmosfære, regn eller skyer som blokkerer sollys slik som på vår planet.

–  Månens solvendte halvkule mottar omtrent 13.000 terawatt med solkraft. Ved å fange bare en liten prosent av den solkraften og levere den med lavintensive mikorbølger til jorden, vil vi sikre global velstand, sa Criswell i 2010.

Les også: Dette blir elektronikktrendene i 2013

5. Førerløs personbil

Googles driverless car
SELVSTYRT BIL: Google har et stykke igjen før self-driving car kan bli allemannseie. Google

Google har utviklet biler som kan navigere i trafikken uten sjåfør.

Ifølge bloggen til prosjektet har førerløse biler med trent mannskap som passasjerer blant annet krysset Golden Gate Bridge, og navigert på California-kystens berømte Highway 1.

Mannskapet sitter klare til å ta over rattet hvis noe går galt.

– Våre automatiserte biler bruker videokameraer, radarsensorer og en lasersøker til å se annen trafikk, i tillegg til detaljerte kart (som vi har samlet med biler som kjører manuelt) for å navigere på veien. Dette er mulig ved hjelp av Googles datasentre, som kan behandle de enorme informasjonsmengdene bilene våre samler når de kartlegger terrenget.

Med i teamet av ingeniører som utvikler den selvstyrte bilen er blant andre Anthony Levandowski, som har bygget verdens første selvstyrte motorsykkel, og utviklet en modifisert Prius som klarte å levere en pizza uten at det satt noen i bilen.

Google viser til Verdens Helseorganisasjon (WHO) som anslår at rundt 1,2 millioner mennesker dør i trafikken hvert år. Søkemotorgiganten tror dette tallet kan halveres ved å innføre biler som styrer seg selv.

Men før bilen kan gjøres tilgjengelig kommersielt, må den blant annet lære å håndtere snødekte veier og tolke informasjon fra skilt og signaler langs veien.

– Fremskrittene er oppløftenede, men vi har en lang vei foran oss, står det på prosjekets blogg.

Les også:

Dette er årets ingeniørbragd

Professor kjøpte motorsag for å sage på 2000 meters dyp