STUDIER: Per Olav Aamodt, forsker ved NIFU Step, spår dårligere tider for ingeniører. HSHs Inger Lise Blyverket i midten bak, YS-leder Tore Eugen Kvalheim til venstre. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Færre vil ansette ingeniører

Han tror ingeniørutdanningen kommer i klemme mellom fagutdanning og sivilingeniørutdanning.

- Ingeniørene blir skviset mellom yrkesrettede kandidater med fagbrev og mer teoretisk skolerte sivilingeniører. Skal man ha en person med høyere utdanning, ansetter man kanskje heller en sivilingeniør enn en ingeniør, sier Aamodt, som er forsker ved NIFU Step.

Ikke så dyr

Ifølge ham er en sivilingeniør ikke så mye dyrere å ansette. Konsekvensen kan bli at ingeniører blir mindre etterspurt.

– Når arbeidslivet endres og mye av produksjonen flyttes til andre land, kan det gå i en retning der balansen mellom sivilingeniører og ingeniører kan endre seg slik at arbeidslivet generelt vil trenge færre ingeniører enn i dag, sier Aamodt til Teknisk Ukeblad.

– Legg ned bachelorgraden

Misnøye

Han mener en viktig årsak er at norsk ingeniørutdanning har klare mangler, noe ingeniørstudentene selv påpeker i flere undersøkelser.

I NIFU Steps kandidatundersøkelse er ingeniørstudentene mellomfornøyd med tingenes tilstand seks måneder etter siste eksamen. De er lite fornøyd med høgskolen der de studerte og middels fornøyd med utdanningen de tok.

Økende misnøye

I den internasjonale Reflex-undersøkelsen, der respondentene er kommet fem - seks år ut i sin yrkesaktive karriere, er den lunkne holdningen blitt til misnøye.

Der kommer det fram at nordmenn med 3-årig ingeniørutdanning på bachelornivå er mindre fornøyd med viktige deler av utdanningen enn folk med annen utdanning. Mest oppsiktsvekkende er det nok at de mener ingeniørutdanningen ikke gir et godt grunnlag for å utføre arbeidsoppgaver i jobben.

Tekna støtter revurdering av bachelorgraden

I tråd med NOKUT

Kandidatundersøkelsen viser samtidig at kandidatene med mastergrad er mer fornøyd med utdanningen og lærestedet enn bachelorkandidatene. Masterne er også mest fornøyd med studienes relevans for arbeidslivet.

– Det er overraskende at ingeniørene er så negative til hva de får ut av egen utdanning. Samtidig er det i tråd med fjorårets NOKUT-evaluering av norsk ingeniørutdanning. NOKUT mener ingeniørutdanningen generelt er god faglig, men stiller spørsmål ved om utdanningen er en god nok forberedelse til arbeidslivet, sier han.

– Hvordan det?

– Det går på at utdanningen ikke gir studentene de nødvendige ikke-faglige evnene som er viktig i dagens arbeidsliv, for eksempel evne til kritisk tenkning og refleksjon, samarbeid med andre og evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Det kan også tenkes at den negative vurderingen henger sammen med at de ingeniørutdannede går inn i mange ulike jobber, sier Per Olaf Aamodt.

Uenig

I NITO viser de til Statistisk sentralbyrås framskrivninger for kompetansebehov i arbeidslivet.

– Jeg er ikke enig med Aamodt i dette. Ifølge SSB vil behovet for folk med 3-årig ingeniørutdanning øke. Ingeniører med bachelorgrad vil derfor være en viktig yrkesgruppe på sikt. Arbeidslivet trenger kompetanse på ulike nivåer, og vi ser at industrien etterspør denne kompetansen, sier NITO-president Marit Stykket.

Vil beholde bachelorgraden