EUs nye politikkpakke vil få stor innvirkning på Norge: – Veldig mange har ikke skjønt hvor fort dette går

I dag kommer EU-kommisjonen med sin store politikkpakke «Fit for 55», som skal vise hvordan EU kan nå målet om å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 – altså om bare 8,5 år.

Et av de store tiltakene er en karbontoll på importerte varer, der land utenfor EU/EØS må betale en toll eller avgift beregnet ut fra karboninnholdet i produktet. Denne tollen går nå under navnet CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).

Dette vil i utgangspunktet bedre konkurranseevnen for norske produkter, versus produkter fra for eksempel Kina.

Aluminium og gjødsel først ut

Knut Baumann i Norsk Industri er likevel skeptisk. Årsaken er at CBAM er tenkt å erstatte ordninger som frikvoter og CO₂-kompensasjon, som norsk kraftkrevende industri nyter svært godt av.

Produsenter av kull- og gasskraft i Europa må kjøpe CO₂-kvoter for utslippene sine. Det drar opp strømprisen i hele det felles strømmarkedet, også i vannkraftlandet Norge. Det er denne kostnaden industrien får kompensert av staten. 46 norske bedrifter får i år 2,52 milliarder kroner i CO₂-kompensasjon.

CBAM vil gjelde en lang rekke sektorer, men i en første fase er fem sektorer plukket ut. Blant dem aluminium og mineralgjødsel. Her kan utslagene bli store for Norge, ifølge Baumann.

Frykter mottiltak fra stormaktene

– Har ikke Norge billigst strøm, også uten CO₂-kompensasjon?

– Jo, men konkurransen er ikke innad i Europa. Dette gjelder tredjeland som USA og Kina, hvor industrien ikke har tilsvarende forpliktelser, sier Baumann.

Han er også bekymret for handelspolitiske problemer.

– At EU får til dette, betyr ikke at man er trygg for handelspolitiske hendelser fra andre. Det viste politikken fra Trump. Skulle Kina iverksette tiltak mot Norge, har vi ingenting å beskytte oss med.

Norsk Industri er også redd for at det vil ta lang tid å bygge opp byråkrati og godkjenningsordninger, noe som kan skape en usikkerhet som kan hindre nysatsinger innenfor eksempel batteri, hydrogen og ammoniakk.

– Egentlig bra for Norge

Arbeiderpartiets energipolitiker Espen Barth Eide mener at vi i hovedsak bør være glade for at Europa tar grep i klimapolitikken.

– Norsk Industri har en litt for negativ holdning. Egentlig er dette bra for Norge. Norsk industri vil ikke bli rammet. Derimot blir konkurrentene rammet, sier Eide.

Han mener norsk industri bør si tydelig ja, samtidig som de går inn for å videreføre CO₂-kompensasjonen inntil det nye systemet er rullet ut. Å ha begge deler samtidig, vil ikke bli akseptert i verdens handelsorganisasjon (WTO), ifølge Eide.

– Dette kommer til å skje. Det hjelper ikke med et brev fra Norge. Det er dumt å kjempe tapte slag.

– Har ikke skjønt hvor fort dette går

Han mener også at reaksjonene som nå kommer på den nye EU-politikken, burde kommet for mange år siden:

– Veldig mange har ikke skjønt hvor fort dette går. Folk har ikke trodd at EU skulle være så progressive som de faktisk har blitt. Vi skal faktisk halvere utslippene våre i løpet av 8,5 år. Da må alle utslipp koste, man kan ikke gi unntak.

Eide forteller at EU-kommisjonens Frans Timmermans er en gammel venn fra da de begge var utenriksministre i henholdsvis Norge og Nederland.

– Han har solid støtte i parlamentet fordi landene ser at det er muligheter i de nye jobbene. Mange av våre konkurrenter har den «fordelen» at de ikke er bundet i det gamle. De har lite å tape og mye å vinne.

Erkjenner at CBAM kommer

Eide sier at selv om Norge har lavere strømpris enn andre land, og trolig vil ha det i lang tid, vil det merkes godt for industrien hvis CO₂-kompensasjonen blir borte.

Det lekkede dokumentet antyder at tidspunktet for innføring forskyves med tre år, til 2026. Ifølge Knut Baumann skjer det fordi kommisjonen «skjønner hvor komplekst dette er».

– Vi erkjenner at CBAM kommer i en eller annen form. Og hvis EU klarer å ordne opp i de ankepunktene vi har, så kan det være et godt instrument. Vi er ikke prinsipielt imot, men ordningen må ta hensyn til industriens behov, sier Baumann.