1. januar 2025 trådte EUs reviderte avløpsdirektiv i kraft, og det setter dermed ny fart på et av Norges største teknologiske etterslep: moderne og fremtidsrettede renseanlegg. For å lykkes kreves ikke bare investeringer, men høyteknologisk innsikt, koordinering og profesjonell gjennomføring.
Omtrent to tredjedeler av norske renseanlegg som omfattes av direktivet, oppfyller ikke dagens krav. Når kravene nå skjerpes ytterligere, innebærer det både større prosjekter og raskere gjennomføring.
Planlegging og prosjektering må skje parallelt, med betydelig risiko for feilvalg og forsinkelser hvis man ikke har riktige systemer, samarbeid og styringsverktøy.
Kamp om rådgivere og ingeniører
Store anlegg med avanserte prosesskrav og mange grensesnitt krever teknologisk forståelse tidlig. Likevel håndteres planleggingen i mange kommuner av driftsorganisasjoner som mangler erfaring med store prosjekter. Når plan og bygg skjer samtidig, øker betydningen av digital samhandling, simulering og teknologisk fleksibilitet.
Markedet er allerede presset – mange anlegg skal bygges samtidig. Kampen om rådgivere, leverandører og utførende aktører vil øke. Kommuner som ikke har tydelige bestillinger, teknisk kompetente byggherreorganisasjoner og realistiske tidsplaner, risikerer å bli akterutseilt.
Samspill og innovasjon
Et godt eksempel er en kommune som har bygget et nytt anlegg for 30.000 PE til 300 millioner kroner, gjennom tidlig involvering av leverandører og utvikling i samspill. Tilsvarende anlegg i annen kommune koster over en milliard. Teknologi, metode og samarbeid er avgjørende forskjeller.
Vi ser også at kommuner som bruker standard rammeavtaler med tekniske rådgivere, ikke nødvendigvis får den teknologiske systemforståelsen og prosjektledelsen som kreves. Det trengs helhetlige team – ikke bare teknisk prosjektering, men også gjennomføringskompetanse, simulering, livsløpsperspektiv og risikostyring.
Digitale verktøy og tydelig eierstyring
For å lykkes med denne typen prosjekter bør det investeres i gode digitale grunnlag: modelleringsverktøy, datagrunnlag og samhandlingsplattformer. Etablering av BIM-prosesser og digitale tvillinger gir bedre beslutningsgrunnlag og kan redusere kostnader og byggefeil.
Samtidig må kommunen ta rollen som tydelig og krevende byggherre. De må stille riktige krav og organisere seg for å håndtere store anskaffelser, fremdrift og avklaringer. Å styrke byggherrefunksjonen gjennom eksterne prosjektledere med erfaring fra sammensatte, tekniske prosjekter, er ofte avgjørende.
Handler ikke bare om teknologi
Denne utfordringen handler ikke bare om teknologi. Det handler om samfunnsutvikling, miljø og tillit. Kommunene må ta grep nå, før utviklingen stopper opp eller investeringene sprekker.
Statsforvalteren har allerede strammet inn – flere byer opplever byggeforbud og avslag på planforslag.
Det beste teknologivalget gjøres tidlig – i samspill med de som skal levere og de som skal drifte. Renseanlegg bør ikke bygges som tradisjonelle bygg, men som høyteknologiske prosessanlegg med krav til samhandling, innovasjon og robusthet.
Nye rensekrav kan bli et teknologisk vendepunkt – eller en kommunal krise. Løsningen ligger i digital modenhet, teknologisk forståelse og god prosjektledelse. Hvis kommune-Norge ønsker lavere kostnader og bedre løsninger, må de tenke som høyteknologiske utbyggere – og handle deretter.
Må barna våre kjøpe flaskevann?
