Etter åtte år med testing: Dette har Norge lært om førerløse kjøretøy

Siden loven om utprøving av selvkjørende kjøretøy trådte i kraft i 2018, har Vegdirektoratet gitt 121 tillatelser til rundt 20 ulike prosjekter. Bare én søknad har fått avslag.

Nå oppsummerer Statens vegvesen for første gang erfaringene i en egen rapport.

– Utprøvingene gir oss verdifull erfaring med hvordan teknologien fungerer i møte med virkelige trafikksituasjoner. Den kunnskapen er avgjørende når vi skal utvikle framtidens transportløsninger, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Fra mange små til få store

Rapporten beskriver hvordan de første årene med testing var preget av mange små og geografisk spredte pilotprosjekter. Flere av dem startet i relativt kompliserte trafikkmiljøer, særlig innen persontransport.

Etter hvert erfarte både myndigheter og selskaper at teknologien ikke håndterte alle trafikksituasjonene godt nok. Flere prosjekter ble derfor flyttet til enklere og mer kontrollerte omgivelser.

Ifølge Vegvesenet har utviklingen de siste årene gått mot færre, men mer ambisiøse prosjekter.

«I senere år ser vi en utvikling mot færre, mer konsentrerte og ambisiøse prosjekter, med større kraft i gjennomføringen», skriver de.

Samtidig har fokus endret seg fra ren teknologitesting til hvordan autonome kjøretøy faktisk kan brukes som del av transportsystemet.

Best i skjermede områder

Vegvesenets tydeligste konklusjon er at førerløs drift fremdeles fungerer best der trafikkmiljøet er enkelt og kontrollert.

Rapporten peker på at teknologien nå er moden nok for førerløs drift, men helst i skjermede områder med lite eller ingen annen trafikk.

Dette gjelder først og fremst industrielle bruksområder som gruvedrift, anleggsområder og lufthavner.

Blant prosjektene Vegvesenet trekker fram er selvkjørende lastebiler i gruvedrift i Brønnøysund, autonome anleggsmaskiner på Vestlandet og førerløse brøytebiler på lufthavner.

I Brønnøysund kjører ni førerløse Volvo-lastebiler allerede som del av gruvedrift, ifølge rapporten.

Innen persontransport har utviklingen gått langsommere.

Rapporten viser at det særlig er selvkjørende minibusser og shuttlebusser som har dominert testingen siden 2018.

Oslo og Stavanger peker seg ut

Testingen har foregått mange steder i landet, fra Longyearbyen til Stavanger og Trondheim.

Likevel peker rapporten på Østlandet, særlig Oslo-området, som det viktigste området for utprøving.

Samtidig har Stavanger blitt et sentralt miljø for testing av autonome busser.

Vegvesenet skriver at prosjektene innen persontransport i stor grad har hatt fokus på kollektivtransport og delingsmobilitet.

Åpner for mer avansert testing

Selv om rapporten peker på klare teknologiske begrensninger, beskriver Vegvesenet samtidig det norske regelverket som svært fleksibelt.

Reglene åpner blant annet for testing over hele landet, med mange ulike kjøretøytyper og på flere automatiseringsnivåer.

Nylig fikk Vy Buss og Applied Autonomy tillatelse til å flytte føreren bort fra den tradisjonelle førerplassen under testing av selvkjørende buss i Stavanger.

– Dette er et stort steg. Vi skal legge til rette for innovasjon, samtidig som vi tester teknologien grundig i samspill med andre trafikanter for å ivareta trafikksikkerheten, sier Hovland.

Det er første gang Vegvesenet åpner for en slik løsning i ordinær trafikk.

– Spørsmålet er ikke om teknologien tas i bruk, men hvordan. Den må bidra til færre ulykker, bedre mobilitet og mer effektiv bruk av infrastrukturen, avslutter hun.