.jpg)
Midt i en energi- og klimakrise overser politikerne det åpenbare: Våre hjem kan spille en nøkkelrolle – hvis vi bare bruker energien smartere. Norske husholdninger står for omkring 30 prosent av strømforbruket i landet, og potensialet for å bidra til energiomstillingen er betydelig.
Med tiltak som bedre isolasjon, energieffektive vinduer, solceller og styringssystemer for strømforbruk, kan vi kutte utslipp, redusere presset på strømnettet og behovet for ny kraftproduksjon – samtidig som husholdningene får lavere strømkostnader, uten å ofre komforten.
Selv om løsningene finnes og gir store samfunnsgevinster, tas de i altfor liten grad i bruk. For å endre dette trengs tydeligere politisk handling. Vår forskning viser at det er mulig og lønnsomt å gjøre langt mer enn det som gjøres i dag.
Norgespris er ikke smart
En sentral utfordring i dag er at smartere energibruk gir store gevinster for samfunnet som helhet, men kostnadene bæres i stor grad av den enkelte husholdning. Det er urimelig å forvente at husholdningene alene skal ta hele regningen for investeringer som i gagner fellesskapet.
Selv om det er bred politisk enighet om at energieffektivisering er viktig, preges feltet fortsatt av handlingslammelse på tvers av det politiske spekteret. Virkemidlene som har vært brukt til nå, har ikke vært nok til å utløse en storskala satsing i norske husholdninger.
Dagens ordninger for å skjerme husholdningene mot høye og svingende strømpriser – som strømstøtten og den foreslåtte Norgesprisen – legger i liten grad til rette for varig endring i energibruken i norske hjem.
I kjernen av diskusjonen ligger spørsmålet om hvordan husholdningene tilpasser seg ulike støtteordninger. Det vi vet, er at støtteordningene svekker de økonomiske insentivene for husholdningene til selv å gjøre tiltak.
Samtidig er ordningene svært kostbare for staten og kan begrense handlingsrommet for å satse langsiktig og systematisk på å få til en redusert og fleksibel energibruk i norske hjem.
Hva viser vår forskning?
Å redusere strømforbruket i husholdningene er en mer langsiktig og kostnadseffektiv løsning enn å kompensere for høye priser med strømstøtte.
I dag bruker norske husholdninger om lag 36 terawattimer (TWh) i året. Våre analyser viser at det er lønnsomt å kutte energibehovet med 15 TWh gjennom oppgradering av gamle bygg, samtidig som 6 TWh kan dekkes av lokal solkraft innen 2050.
En slik kombinasjon vil kunne redusere strømregningen til husholdningene med opptil 19 milliarder kroner i året – mer enn summen av utbetalt i strømstøtte i både 2023 og 2024.
En spørreundersøkelse vi gjennomførte våren 2023 blant 3000 norske husholdninger, viser at rundt 40 prosent mangler økonomiske ressurser eller lånemuligheter til å gjennomføre tiltak som energieffektivisering, installasjon av solceller eller investering i fleksible styringssystemer.
Våre funn viser også tydelige forskjeller mellom ulike grupper: Husholdninger med lav inntekt, leieboere og personer som bor i eneboliger, er blant dem som møter de største økonomiske barrierene.
Ingen universalløsning
Forskning viser at husholdningenes muligheter og motivasjon for energieffektivisering og smart strømstyring varierer stort. Økonomi, eieform, kunnskap og innsikt i eget strømforbruk spiller en viktig rolle.
Mange påvirkes i liten grad av strømregningen alene og prioriterer i stedet tid og penger på andre områder – eller de er bundet opp i rutiner som gjør det krevende å gjøre endringer.
.png){kind=logo}
Leietakere har ofte lavere inntekt og få insentiver til å investere i boliger de ikke eier. I tillegg opplever mange at det er vanskelig å vite hva som faktisk lønner seg, og tiltak utsettes gjerne fordi de oppfattes som tidkrevende, usikre eller lite lønnsomme.
At husholdningene er så ulike, gjør det utfordrende å utforme virkemidler som treffer bredt. Det finnes ingen universalløsning. Skal vi lykkes med en storskala omstilling i norske hjem, trengs målrettede tiltak som er tilpasset ulike grupper – både de som trenger økonomisk støtte, og de som først og fremst trenger informasjon og veiledning for å komme i gang.
Hva bør gjøres?
For å oppnå et mer fleksibelt og bærekraftig energibruk i norske hjem, er det behov for en langsiktig og omfattende satsing. Vi trenger en helhetlig tilnærming som kan skape varige endringer. Støtten til energieffektivisering bør økes betydelig, da samfunnsgevinsten er stor.
Mange av de nødvendige løsningene krever store investeringer fra husholdningene, og økonomisk støtte vil derfor være avgjørende for at folk vil gjennomføre dem.
Denne støtten bør tilpasses ulike grupper, og de som har størst økonomiske utfordringer, bør prioriteres. Virkemidler som kan treffe, er gunstige lånefinansieringsordninger for huseiere, egne tiltak som er rettet mot lavinntektsfamilier og tiltak som muliggjør oppgraderinger av leieboliger.
Mer overordnet er en systemendring nødvendig. Vi må rigge systemet slik at bærekraftige valg for husholdningene er det enkle valget. Vi kan ikke lenger forvente at enkeltindivider skal ta ansvar alene for den grønne omstillingen.
Med et økende strømbehov, høyere priser og begrensede muligheter for ny kraftproduksjon, er det viktigere enn noen gang å legge til rette for lavere og smartere energibruk i norske hjem.
Norgespris – lite fremtidsrettet valgflesk
