Bare åtte måneder etter at feltet startet opp, investerer selskapene i en havbunnsutbygging som skal knyttes til Johan Castberg-skipet.
Det tilfører omkring 46 millioner fat med utvinnbar olje. Oppstart er planlagt i fjerde kvartal 2028.
– En rask utbygging er mulig fordi vi kan kopiere standardiserte løsninger fra Johan Castberg. Reservoaret er i samme lisens og ligner de funnene vi har bygget ut tidligere, noe som gjør at vi kan kopiere utstyr og brønnløsninger, sier Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor i en pressemelding.
Isflak-funnet
Det er Isflak-funnet fra 2021 som nå bygges ut, som det første av flere funn som er gjort i området.
Johan Castberg startet produksjonen i mars og produserer nå 220.000 fat per dag. Feltet har estimert utvinnbare volumer på mellom 450 og 650 millioner fat.
– Vi ser muligheter for å legge til 250-550 millioner nye utvinnbare fat som kan utvikles og produseres over Johan Castberg. Partnerskapet planlegger allerede seks nye brønner for økt oljeutvinning og vi skal lete mer i området, sier Grete Birgitte Haaland, direktør for utforsking og produksjon nord, i meldingen.
Tidligere i år ble det gjort et funn i et nytt segment i Johan Castberg-lisensen, Drivis Tubåen.
Dette funnet ble gjort som en leteforlengelse fra en produksjonsbrønn, og partnerne på feltet jobber med myndighetene for at også dette funnet kan settes raskt i produksjon.
Unntak fra pud
Utbyggingsløsning for Isflak-funnet er to brønner i en ny brønnramme som kobles opp til eksisterende havbunnsanlegg, med rørledninger og kontrollkabel og all ny infrastruktur er plassert innenfor gjeldende Johan Castberg-lisens.
Equinor har derfor søkt Energidepartementet om godkjenning for oppfylt utredningsplikt og fritak fra krav om plan for utbygging og drift (PUD).
Selskapet opplyser at de globale forbrenningsutslippene er utredet i tråd med ny praksis.
Sveisefeil
Da Castberg-feltet startet produksjonen tidligere i år, var det to år forsinket. Prislappen endte dessuten på 87,8 milliarder kroner – en økning på 43 prosent fra utbyggingsplanen i 2018.
Det skyldes en rekke alvorlige problemer under utbyggingen, med omfattende kvalitetsfeil i sveisene på skroget, i tillegg til feil i et analyseprogram for utmattingsberegninger, som ble oppdaget i 2020.
Før skipet kunne fraktes fra verftet i Singapore til Norge, måtte selskapet gå over alle sveisene på skroget for å sjekke og reparere feil – og dokumentere at det var gjort, etter pålegg fra Petroleumstilsynet.
Arbeidsmengden som ble overført til verftet på Stord, var dessuten mer omfattende og komplisert enn estimert. Det innebar blant annet demontering av 600 ventiler og fiksing av dårlig overflatebehandling, som hadde ført til rust.
.png){kind=logo}
Dødsulykken på Mongstad: Ikke tilstrekkelig opplæring, mener tillitsvalgt
