energi

Equinor utsetter sitt omstridte gigantprosjekt i Canada

Oljeutbyggingen Bay du Nord blir opptil tre år forsinket.

Planen var å bygge ut Bay du Nord-feltet med et flytende produksjonsskip, som skulle starte produksjonen mot slutten av 2020-tallet. Nå er prosjektet utsatt i opptil tre år.
Planen var å bygge ut Bay du Nord-feltet med et flytende produksjonsskip, som skulle starte produksjonen mot slutten av 2020-tallet. Nå er prosjektet utsatt i opptil tre år.

Equinors planlagte Bay du Nord-utbygging ligger 500 kilometer nordøst for St. John i Newfoundland i Canada, på 1200 meters havdyp. Feltet består av fem funn i Flemish-bassenget, og skal inneholde opptil 1 milliard fat olje.

Selskapet har tidligere uttalt at de jobber mot en investeringsbeslutning, hvor planen er å produsere olje på slutten av 2020-tallet.

Men nå opplyser selskapet at de velger å utsette prosjektet i opptil tre år på grunn av kostnadsøkning og utfordringer i markedet.

– Vi er enige med vår partner BP om å ta oss tid til å se på muligheter for å forbedre prosjektet før investeringsbeslutning, opplyser pressetalsperson Ola Morten Aanestad i Equinor til TU.

Økte kostnader

Bay du Nord-prosjektet har de siste månedene opplevd betydelige kostnadsøkninger i mange deler av prosjektutviklingen, hovedsakelig på grunn av markedssvingningene, opplyser selskapet.

– Bay Du Nord er et viktig prosjekt for Equinor. På bakgrunn av endringene i markedet med økte kostnader skal vi nå gå gjennom prosjektet igjen for å se om vi kan gjøre ytterligere optimaliseringer i konsept og strategier, sier Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor, i en melding.

Selskapet opplyser videre at leting i Flemish Pass-bassenget har vist seg å gi gode resultater. Bay du Nord-prosjektet består av fem funn, og de anser muligheten for ytterligere funn i nærheten som god. Equinor vil derfor fortsette å vurdere leteboring rundt Bay du Nord-feltet i 2024.

– Canada er et av Equinors kjerneområder, og gjennom både partneropererte eiendeler og Bay du Nord opprettholder vi en svært solid virksomhet i landet. Vi er også glad for den sterke støtten prosjektet får i Newfoundland and Labrador og i Canada ellers, og vi ser fram til en framtidig utbygging, sier Tore Løseth, landsjef for Canada i Equinor, i meldingen.

Han påpeker at de skal bruke utsettelsen til å arbeide aktivt med å modne Bay du Nord-utbyggingen.

I november i fjor utsatte Equinor et av de andre omstridte oljeprosjektene i porteføljen sin, den gang på norsk sokkel; Wisting-feltet i Barentshavet. Også her var årsaken økte kostnader, på grunn av global inflasjon og kostnadsvekst i leverandørindustrien nasjonalt og internasjonalt.

På dypt vann

Bay du Nord skulle bli den første utbyggingen i Flemish Pass-bassenget, langt fra land og den første i Canada på så dypt vann. Equinor beskriver selv forholdene i området som tøffe.

Equinor og partnerne vurderer å bygge ut feltet med en flytende produksjonsenhet, som også kan ta imot hydrokarboner fra nærliggende funn og nye prospekter.

En utbygging her vil møte en rekke utfordringer i form av isfjell og store avstander. Hvert år kalver isen på Grønland, og rundt 1000 isblokker herfra finner veien til områdene rundt Flemish Pass-bassenget i løpet av tre-fire måneder av året.

Bay du Nord-utbyggingen er svært omstridt i Canada. På én side vil feltet tilføre betydelige inntekter til staten og gir sårt trengte arbeidsplasser til regionen. Men miljøvernorganisasjonen og urbefolkningen er svært kritiske til konsekvensene av oljeproduksjon i området for blant annet klima, fiskeområder, og luftkvalitet.

137 betingelser

Bay du Nord-utbyggingen fikk grønt lys av kanadiske miljømyndigheter i april i fjor, etter en fire år lang vurdering av de miljøvernmessige konsekvensene.

Sammen med klarsignalet kom likevel 137 bindende betingelser som Equinor må innfri, blant annet krav om reduksjon i drivhusgassutslipp, beskyttelse av fiskeområder, og luftkvalitet – «noen av de strengeste miljøkravene noensinne» i landet.

Canadas miljøvernminister Steven Guilbeault mener det ikke er trolig at utbyggingen vil føre til skadelige miljøkonsekvenser av betydning, når man tar tiltakene i betraktning. Dette er et synspunkt som på langt nær deles av alle.

Flere miljøorganisasjoner og deler av urbefolkningen gikk sammen om å stevne vedtaket om å godkjenne miljøvurderingen av prosjektet for retten.

Powered by Labrador CMS