Entra bygger åtte etasjer med brukte materialer: – Et kick hver gang vi kommer over noe vi kan bruke

I Kristian Augusts gate 13 i Oslo sentrum bygger Entra et åtte etasjers ombruksbygg. Dette er første gang noen bygger så stort med brukte byggematerialer, en prestasjon som har gjort at de er nominert til Norwegian Tech Awards 2019 i kategorien Bygg og anlegg.

Til og med hulldekker og bærekonstruksjoner i kontorbygget hentes fra rivningsbygg, noe som byr på store utfordringer for arkitektene, ingeniørene og montørene som jobber med prosjektet. Å få gamle bygningsdeler til å passe sammen, samtidig som de skal tilfredsstille dagens byggetekniske krav, er noe annet enn å bygge med nye materialer.

– Det er lite kompetanse i markedet om fullskala ombruk i så store prosjekter. For produkter som mangler dokumentasjon, er vi blitt nødt til å få utarbeidet nye prosedyrer og malverk for å ivareta gjeldende krav og standarder, sier Håvar Haugen Espelid, prosjektleder i Entra, til TU Bygg.

Bygg med stålkonstruksjoner og betongelementer rives i dag før 10 prosent av levetiden er brukt opp, ifølge Espelid.

– Regelverket må fornyes

For i det hele tatt å få tak i materialene de trenger, har Entra opprettet en egen nettside hvor de melder inn nye behov. Eksempelvis har de her etterlyst fasadeplater av typen «Steni, Cembrit eller tilsvarende, eller metallplater av type Alucobond. Det er ønskelig med plater i ulike farger/overflater. Arkitekt vil tilpasse sin prosjektering av farge- og plateformater slik at dette tilpasses tilgjengelige og tilbudte platetyper.»

– Prosjektet er nå i en byggefase, hvor det prosjekteres parallelt. Det jobbes kontinuerlig med å finne produkter som vi kan benytte. Vi er helt avhengige av å finne de rette produktene for å fullføre rehabiliteringen og byggingen. Vi ønsker at alle som skal rive eller rehabilitere, tar kontakt, sier Espelid.

Entra håper på en grunnleggende endring i hvordan prosjekter blir planlagt og bygget. For at dette skal være mulig må et nytt regelverk, krav til fremdrift og sted for mellomlagring av materialer komme på plass.

– Vi bruker mye ressurser på å kartlegging av ressurser og på å gå igjennom lovverk. Selvfølgelig håper vi å inspirere flere til å bli med på dette. Vi er en stor aktør, vi kjenner på miljøansvaret og vi har midlene til å gå i front. Derfor gjør vi dette, sier Espelid.

Samtidig har Entra og Obos erklært at de kommer til å premiere selskaper som kan levere bygningsmaterialer basert på gjenvinning.

– Passivitet vil straffe seg

Byggebransjen står overfor den største omstillingsfasen gjennom tidene. For å redusere klimaavtrykket er det flere enn Entra som ser det som en nødvendighet å forflytte bransjen fra lineær bruk og kast-produksjon til sirkulær produksjon basert på gjenvinning og ombruk av eksisterende bygningsmasse.

Disse omstillingene skjer samtidig som mange har mer enn nok med å digitalisere driften. Ifølge Cathrine Barth i rådgiverorganisasjonen Circular Norway er imidlertid digitalisering og sirkulærøkonomi to sider av samme sak.

– Sirkulærøkonomien gir digitaliseringen et formål. Disse omstillingene går hånd i hånd, sier Barth til TU Bygg.

De som setter seg på gjerdet og venter på at andre skal vise vei nå, risikerer å bli sittende der for godt, advarer hun.

– Alle må være med på å prøve og feile og dele av sine erfaringer. I den nye økonomien er vi alle noviser, alle må være villige til å lære faget sitt på nytt. I en slik omstillingsfase oppstår det nye konstellasjoner og samarbeidsformer, bransjen vil få en helt ny dynamikk. Utviklingen skjer raskt. De som ikke melder seg på nå, kan gå glipp av hele moroa, sier Barth.

Synergieffekter

Hun er ikke i tvil om at foregangsprosjekter som KA13 er viktige for bransjen.

– Ved å sette ambisjonene høyt viser Entra at det allerede i dag er praktisk mulig å gjennomføre et så stort ombruksprosjekt. De har garantert måttet forsere mange hindringer på veien, og det er klart at dagens tekniske forskrifter ikke er tilpasset sirkulærøkonomien. Dette kommer tydelig fram nå som Entra, Statsbygg og andre fremoverlente byggherrer går opp løypa for byggenæringen med helhjertede forsøk på å redusere avfallsmengdene, sier Cathrine Barth.

Kristian Augusts gate 13 er et pilotprosjekt i Futurebuilt-ordningen, og skal oppføres i tråd med Breeam Nor-sertifiseringen Breeam very good. Arkitekter for prosjektet er Mad arkitekter, Insenti er engasjert med blant annet prosjekt- og byggeledelse. De må forholde seg til miljøkrav som utslippsfri byggeplass og hundre prosent avfallssortering.

Ambisjonen er også å redusere klimagassutslipp fra transport, energi og materialbruk med 50 prosent fra referansebygg. En del av dette oppnår de ved at Entra rehabiliterer flere gårder i umiddelbar nærhet.

– Å gjenbruke bygningsmaterialer på stedet er ekstra klimavennlig fordi man slipper transportomkostninger. Dette bør derfor være førstevalget i alle fremtidige utbyggingssaker, sier Janne Wilberg, byantikvar i Oslo, til Aftenposten.

Entra har allerede inngått leieavtale med utleierfirmaet Spaces, som ønsker bygget innredet som et «kontorhotell». Planen er et Spaces skal få nøkler til bygget i 2020.