Elektrisitet produsert ved hjelp av solceller i Norge er svært dyrt. Så dyrt at Enova ikke mener det ikke lønner seg å etablere en støtteordning for å få stimulere til økt bruk av solcellepanel og omlegging av energibruk til solkraft.
Slik konkluderte Enova, da de offentliggjorde en ny solstudie gjennomført av Multiconsult rett før jul.
I studien er klimaet i en rekke norske byer simulert og Multiconsult har beregnet hvor mye det koster å forsyne ulike typer bygg med elektrisitet produsert ved hjelp av solceller.
Les også: EU stenger grensene for billig kinesisk solkraft
Et stykke igjen
Her fant Multiconsult at en norsk enebolig i snitt må ut med en elpris på 2,24 til 2,99 kroner per produserte kilowattime, mens næringsbygg må ut med mellom 1,25 og 1,69 kr/kWh.
De laveste kostnadene fant man i Kristiansand og Oslo, mens det er desidert mest kostbart å gå for en solcelleløsning i Bergen og Tromsø.
– Til tross for betydelig prisfall er høye kostnader fortsatt en utfordring for solkraft. Det vil si at selv med kostnader som i Tyskland, et stort marked for solceller, er det et stykke igjen før solkraft er konkurransedyktig i det norske markedet, sier programdirektør Øyvind Leistad i Enova til Teknisk Ukeblad.
Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd
– Meningsløst
Miljøstiftelsen Zero har i lengre tid jobbet for å få Enova til å etablere et støtteordning for solceller. Avdelingsleder for fornybar energi, bygg og landbruk, Einar Wilhelmsen, reagerer på Enovas begrunnelse for å ikke ville etablere en slik ordning.
– Enova har i denne studien funnet ut noe alle visste: Solceller i Norge er dyrt, og mye dyrere enn i våre naboland. Rapporten slår inn åpne dører og stadfester det alle vet fra før. Det er meningsløs bruk av utredningskapasiteten til Multiconsult. Enova har rett og slett bestilt feil rapport, sier Wilhelmsen.
Han mener det mest interessante når det kommer til bruk av solceller i Norge er hva som skjer med elektrisitetsprisene når markedet kommer opp i et visst volum, og ikke hva det koster i øyeblikket, uten subsidier.
– Vi vet fra erfaringer i andre land at prisene på solceller faller drastisk når markedet først kommer i gang. Senest skjedde dette i England, der prisene falt 70 prosent etter at solceller på taket utløste støtte, sier Wilhelmsen, og følger opp:
– Enova har bestilt feil rapport. De burde heller utredet hva solceller hadde kostet i Norge om Enova hadde gjort jobben sin. Men hvem skal få markedet i gang i Norge, om ikke Enova gjør det?
Les også: – Solceller fungerer bedre i Norge enn både forvaltningen og vi hadde trodd
Ikke automatikk
– Vil det norske markedet for solceller kunne bli stort nok til at kostnadene ville gått ned?
– Det tror vi. Vi ser dette i alle land. Vi har 1,2 milloner eneboliger, noen hundre tusen rekkehus og blokker, og et par millioner andre bygg. Selv Sverige, som har et ganske lite solcellemarked, har mye lavere priser enn oss, sier Wilhelmsen.
.png){kind=logo}
Enova mener derimot at det ikke er noen automatikk i at en bred støtteordning automatisk vil redusere kostnadene.
– Å øke volumet og konkurransen i det norske markedet vil kreve betydelige subsidier, men uten at det nødvendigvis vil bringe kostnaden ned på et konkurransedyktig nivå. I en slik situasjon vil det være mer effektivt å bidra til utvikling av teknologier og konsepter som kan ha et ytterligere potensial for kostnadsreduksjon, det vil si ut over de løsningene som allerede tilbys i dag, sier Leistad.
Enova gir i dag kun støtte til utvikling av solkraftteknologi som er egnet for anvendelse i Norge, samt støtte til solfangere, som utnytter solenergi til oppvarming av vann.
Les også: Europas solkraft-boom gjør utenlandskablene mindre lønnsomme
Få soltimer og snøtap
Årsakene til det høye kostnadsnivået for norsk solkraft skyldes ikke bare få soltimer og såkalte snøtap som oppstår når snøen dekker til solcellemodulene vinterstid.
Også ekstra kostnader knyttet til transport, frakt og import, samt håndtering og påslag gjennom salgskjeden fra produsent via grossist og detaljist til systemleverandør drar de norske prisene opp.
Studien trekker samtidig fram at økt markedsvolum kan gi kortere salgskjeder og reduserte modulpriser også i Norge.
– Man bør kunne forvente at systemkostnader og da elektrisitetskostnader kommer til å reduseres i takt med selv moderat utrulling i Norge, står det i studien.
Dette avsnittet får Zero til å lure på om Enova har lest sin egen rapport.
Les også: – Solceller fungerer bedre i Norge enn både forvaltningen og vi hadde trodd
Heller vind og vann
– Konklusjonen Enova trekker på bakgrunn av rapporten er underlige. De burde også lest den delen som beskriver hva som skjer med kostnadenen om markedet kommer i gang, sier Wilhelmsen.
Analytiker Arndt von Schemde i Thema Consulting mener både Enova og Zero har rett. Ja, solkraft er i dag svært dyrt, og ja, man burde se norsk solkraft i et langsiktig perspektiv. Han ber imidlertid norske myndigheter tenke over hvor mange fornybare energiteknologier Norge skal satse på.
– Alt handler om masseproduksjon, og Zero har rett i at et norsk marked kan bidra til at kostnadene vil gå ned. Men er Norge det rette stedet å støtte produksjon av solkraft når det er veldig mye dyrere her enn i mange andre land på grunn av solforholdene? Norge subsidierer vind og vannkraft, hvor dere har naturlige forttrinn. Å støtte økt bruk av solkraft i Norge, vil ikke være en veldig effektiv bruk av midler, mener Schemde.
Les også:
Norsk solinnstråling er opptil 10 prosent høyere enn tidligere antatt
– Solkraftforskning brukes som unnskyldning for å ikke gjøre noe
